søndag 29. mars 2009

Tid for røyting

I går skulle vi egentlig ha en ny intervalltrening i og med at grusveiene nå begynner å tine fram igjen etter siste snøfall.... Vi får håpe det blir absolutt aller siste snøfall denne våren... Fikk selskap på turen så det ble mer sprint trening enn intervalltrening med lengre strekninger i mellomgalopp.... Flisan ga full pinne og da var det ikke enkelt for Emily å kunne holde følge. Hun røyter ekstremt for tiden. Bildet viser fangsten fra før vi rei ut...

Jeg lurer nesten litt på om hun ikke trenger litt av denne pelsen enda en stund framover... Det er jo ganske kaldt om natta enda. Men sola steiker på dagtid og da setter vel røytinga fart. Hun er i alle fall flink til å bruke leskuret. Ser det hver gang vi har trent og hun er svett... da går hun rett inn og stiller seg til hun har fått tørka skikkelig opp. Det er jeg veldig takknemlig for - da slipper jeg å løpe rundt med dekken og styr.

Vi har fått nytt underlag i leskuret på grunn av mangelen på flis. Først prøvde vi med torv. Det fungerte egentlig utmerket med kostet flesk og hestene dro en del utover hele uteområdet siden det lett satte seg fast og fulgte med hovene ut. Det ble derfor en del svinn, men torva holdt det veldig tørt og fint. Vi møkka bare ut hestepærene etter hvert. Men så da det ble skikkelig frost frøs torva også og det ble hardt og kaldt å ligge på, så da bestemte Hege seg for å investere i en tykk gummimatte i stedet. Og hestene bruker den jo, håpet var bare at de skulle bruke hjørnet som enda har torv til å gjøre fra seg på og matta til å ligge på. Men de MÅ liksom enda både bærsje og tisse på matta.... Men for det meste gjør de nå fra seg utendørs og det er egentlig best. Hestene elsker i alle fall leskuret sitt. Jeg synes det er perfekt. Det er stort nok til at alle tre kan sove der, det har to store åpninger slik at ingen føler seg fanget og den ene åpningen er dekket med plastremser slik at det ikke trekker.

Vannet er frostfritt selv i -25 grader om vinteren -og det var vi veldig spente på om det skulle klare. Den viktigste tingen med leskuret er trolig at det er bygget på en høyde. Dette er viktig både av hensyn til snømengder om vinteren, trafikk og hva hestene foretrekker. Leskuret ligger like ved gårdstunet der all aktivitet foregår og er nært fôringsplassen slik at vannet er lett tilgjengelig. Egentlig skulle kanskje hestene vært stimulert til å bevege seg enda mer ved å plassere fôr og vann langt fra hverandre, men men.... man kan ikke få alt. Det viktigste for meg er at leskuret er plassert slik at hestene faktisk bruker det og det måtte være der det står nå av alle grunnene jeg har nevnt ovenfor. Hestene liker å følge med og se hva som skjer, det får de muligheten til nå.

Emily ser for øvrig ikke så verst ut nå. Vi har vært heldigere med høyet denne vinteren så hun holder seg. Måtte bare gi litt mer kraftfôr nå som jeg gikk over fra Champion til Norgesfôr... (finanskrisa merkes, og da synes jeg det er dumt å betale godt over 200 kr for 25 kg med Champion når jeg kan får 40 kg med Standard billigere). Hun trenger antagelig litt ekstra protein nå som hun røyter så voldsomt. Det innebærer et aldri så lite behov når det skal lages ny pels under... Håpet mitt er også at det skal være litt protein til overs for å lage nye muskler også. Vi får se hva det blir til. I dag tror jeg det blir lange tøyler på banen. Det er god trening for bakparten enn så lenge - mens vi venter på at klatrerunden skal tine fram og bli farbar igjen. Akkurat nå er det skare og det blir litt glatt for en barfothest :o)


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar