Stevne Hamborg - gymkhana og sprang

Emily lå og sov inne i leskuret da vi kom i dag. Det virka ikke som om hun var helt klar for stevne så tidlig på mårran, men hun kom seg da opp og ble med på notene.

Fletting av man og hale har heller aldri vært Emily's favoritt tidsfordriv og til slutt gjorde hun det ganske klart at hun var lei. Vi kom oss av gårde til Hamborg.

Det var relativt mange deltakere på stevnet og Mari fikk prøve seg på gymkhana klassen hun også. De hadde laget en lei vri der en av oppgavene var å få hesten til å ta og spise en gulrotbit. Emily skjønte ingenting. Hun hadde jo bitt i munnen og var på jobb, så både jeg og Mari måtte hoppe av og gi henne gulrotbiten fra hånda. Ingen av oss nådde ned fra hesteryggen. Emily var antagelig den største hesten som var med så det var bittelitt urettferdig akkurat det med gulrotbiten. Det er jo utrolig hva man får til når man øver :o)

Jeg og Emily fikk fjerdeplass i gymkhanaen og siden det var så mange startende fikk også jeg og Emily sløyfe og fine gaver. Det var stas!


Etter gymkhana var det tid for sprang og vi skulle starte 50 cm, den aller siste klassen. Her fra oppvarminga som gikk fint. Emily hadde god framdrift og samla seg ok.

Her over krysshinderet første gang. Det gikk fint, men fort! Var ganske vanskelig å planlegge og finne gode rideveier når det går litt for fort på en relativt liten bane. Denne klassen viste seg å være på tid i stedet for feil og stil....

Her ser vi en morsom serie, der jeg kom på siste hinder og satsa litt for tidlig....

Kom litt bakpå i landinga.....

Og det protesterte Emily tydelig på....

Et skikkelig bukk til publikum fikk hun også med... Ser jo helt sprøtt ut!

Men hun kom ned til slutt og vi kom oss rimelig greit over målstreken :o)

Her klapper vi for de andre deltakerne etter at de har fullført...

Og 3. plass ble det på oss etter sprangen. Men siden det her bare var 5 startende var det bare 1. og 2. plass som fikk sløyfe. Vi fikk imidlertid gavepremier og var veldig stolt over 3. beste tid, til tross for bukking og at Emily var den største hesten der. Da er det ikke like enkelt å konkurrere på tid og raske svinger!

Tusen takk til Hege og de andre på Hamborg for et kjempebra stevne for oss som ikke er riktig så proffe enda!

Gjørmete hest? Nei det har jeg ikke sett!

Jadda, sånn så Emily ut da jeg kom i dag. Hun har ligget og kost seg midt i gjørmehavet. Hun trenger ikke ligge i gjørma - de HAR leskur og rikelig områder med tørt og fint underlag, men det virker som hun faktisk ønsker å ligger akkurat der det er vått... Kanskje det er litt varmt for henne i solsteiken? Ble skikkelig arm-arbeid for meg i alle fall....

Boots?

Jeg har jo brukt boa boots på Emily i alle år. Eller det vil si, når hun har hatt behov for det... og de siste årene har det vært forsvinnende sjeldent. Men på onsdag måtte jeg for syns skyld vise den nye hestepasseren min hvordan disse vidunderskoa settes på - bare i tilfelle hun skulle trenge dem en dag...... når de har grusa opp veiene med storstein eller grusveien er tørr og steinhard.

Har egentlig vært veldig fornøyd med denne type boots fordi de sitter uansett - men det er jo et herk å få på, i og med at de skal tres over hoven. Emily begynner å få ganske runde og store høver så de passer faktisk aller best rett etter jeg har raspa hovene. Nå driver jeg imidlertid og lurer på om jeg skal investere i nye boots som er lettere å få på? Må jo selvfølgelig vente til jeg plutselig får råd til det da.... men å kikke koster heldigvis ingenting....

Tofs hesteutstyr her på Vestby er en genial butikk der man kan se og kjenne på bootsene før man bestemmer seg for å kjøpe. Og skulle de mot all formodning ikke passe så får man bytta dem, de har reservedeler, brodder og gaitere som hindrer gnag til alle modellene som de selger. I tillegg til Boa boots selger de Easy Boots i diverse modeller og Old Macks. For mer info besøk: http://www.tofshesteutstyr.no/

Bildet over er av en Easy boot Bare med gaiter, mens bildet til høyre er av en Old Mack boot - en av de aller første bootsene som kom på markedet. Jeg kjøpte faktisk et par Old Macks boots før jeg tok Emily med ned til Ås. De fungerte egentlig helt greit, de var enkle å få pa siden man kan "flippe" opp og fram hele fronten og bare sette hoven ned på gummisålen, før man klistrer tilbake fronten rundt hoven, som er festet med borrelås og en spenne bak. Men jeg syntes kanskje at sålen var noe grov, og booten var noe tung. Dette påvirket gangartene til Emily ganske mye. Med Boa bootsene er mykere i sålen og jeg føler i alle fall at de gir en bedre støtdemping enn det Old Macks gjorde.

Men så i går snubla jeg over en ny nettside der de forhandler to typer boots som jeg ikke har hørt om før. Her ser du en såkalt Delta Boot med påsatte brodder under. Denne typer har jeg litt tro på. Den er laget litt på samme måte som Old Macks der du kan brette fram hele greia og formelig bare sette hoven på sålen før du pakker booten rundt hoven igjen og strammer til. Eneste element jeg er skeptisk til er denne borrelåsen og hvor vidt den kommer til å fungere optimalt eller at den har blitt fylt av hår og gjørme gjennom vanlig bruk.... Men kanskje man må prøve først? Ellers er det jo veldig viktig at sålen er av riktig type gummi slik at den demper støt men samtidig ikke er for tung....

Den andre typen boots som de hadde var aldri så lite high tech spør du meg, kalt Renegade Boots. Kjempekule farger i alle fall! Lurer bare på hvor harde de er?

Disse bildene er regelrett stjålet fra følgende hjemmeside: http://www.bratro-gard.tk/. Der finner du mer informasjon om Delta og Renegade boots samt priser.

En annen type boots som har kommet er Cavallo Simple boots. Disse hadde det også vært arti å prøvd ut en dag.... De er nok uansett enklere å få på hesten enn det Boa Bootsa er...

Vårstemning!

Bildet under er meg og Emily på stevne på Svartedal i fjor. Det kribler etter å komme seg ut igjen. Håper vi har forbedret oss bittelitt siden i fjor i det minste!

I går skrev jeg kontrakt med ny hestepasser. Det var litt av en lettelse å endelig finne en så grei person som også hesten ser ut til å trives sammen med. Mari (min nye hestepasser) prøve også i går å hoppe hinder med Emily på banen og det gikk superfint! Er så stolt atte.... Emily begynner å bli stødig nå og ser ut til å ta det hele med stoisk ro... Hun avpasser farten foran hinderet men satser fortsatt litt sånn i hytt og pine.... så det må vi øve mer på! Tror vi på øve mer på lengdehinder og baner også! Det er straks værre når man kommer ut i den store verden og liksom skal konkurrere!

Det erfarte vi smertelig på vårt første sprangstevne i regi av Vestby Hesteklubb på Svartedal i fjor. Da stoppa Emily med meg hele 3 ganger i 60 cm og jeg måtte slukøret ta med meg hesten og gå av banen igjen... Sånn kan det gå! Når man ikke har trent godt nok. Bildet er fra nettopp det stevnet, og Emily er cool som en istapp... hun bare skuer ut mot sine konkurrenter og legger skumle planer for hvordan hun skal få meg til å forstå at hun IKKE er noen konkurranse hest.... Men det skal vi nå bli to om.

Vårt første ordentlige stevne i år blir trolig på Ås med LC:3 dressur og 60 cm sprang. Håper bare banen der er brukbar. Høststevnet deres i fjor var en skandale for vår del, for banen var fullstendig frosset med masse spor og ujevnheter som gjorde at Emily var livredd for å tråkke over og dermed gikk hun ikke fram. Så vi måtte trekke oss fra sprangen den dagen. Men nå skal vi altså prøve oss igjen. Så får vi bare krysse fingrene... Men allerede neste helg skal vi til nabostallen og prøve oss på gymkhana og det blir god trening tenker jeg. Lurer på om Mari også blir med... Kan jo være stas for henne å få prøve seg. Der trenger man jo ikke grønt kort og medlemskontingent som så ofte ellers.

Bildet er fra gymkhana på Hamborg for 2 år siden... Da vant vi!

Vårstevne i Vestby Hesteklubb er også noe jeg akter å få med meg. Der er det ridehus så vi får se hvordan humør Emily er i ... med min flaks er hun superbrunstig og da er det ikke like enkelt å få audiens hos madamen... Vel vel.... det hele står og faller på om jeg får gubben til å kjøre oss... Det blir liksom ikke like lett å skulle starte første klasse hvis du først må ri ei mil for å komme deg dit du skal... Men på stevne må jeg uansett for å hjelpe til, så hvorfor ikke ta med hesten da? En hestepasser er jo heller ikke dumt da! Hi hi! Jippi!

Bildet er fra vårstevnet på Ås i april i fjor.

I dag rei jeg storerunden alene med Emily. Og hesten var blid som ei sol. Jeg hadde med brød og da hadde jeg liksom lagt lista allerede ved oppstigning.... Hele turen var hun på alerten, klar til å svare på det minste lille signal... bare sånn i tilfelle det skulle vanke en brødskalk... hehe..... Det er så utrolig morro når hesten er så positiv. Vi øvde på galoppfatninger fra skritt opp siste bakken, og fatning til høyre sliter hun fortsatt med - men vi fikk det til.... til slutt..... noen steg.... før hun juksa og bytta til venstre galopp igjen..... Så flyvende galoppbytter det kan hun, bare ikke på kommando enda.... Hrmfp.... Må prøve å finne en måte å forsterke det der neste gang det skjer.... men samtidig uten at hun tror hun alltid skal bytte når jeg ber om høyre.... Blir vanskelig.

Dette bildet er også fra vårstevnet på Ås i fjor. Lurer på hva vi driver med akkurat her? Det er enda godt at vi alltid har ting å jobbe videre med... er det ikke så?