Jeg har fått et par henvendelser etter at jeg la ut annonse på hestemarked.no om ny hestepasser til Emily. Problemet er bare at de fleste tror de kan bruke hesten min som sin egen. Hvis de ikke får lov til å herje på med sprang og dressurtrening på banen hver gang - ja så er de liksom ikke interresert! Jeg må innrømme at jeg blir litt oppgitt. Det får da virkelig være grenser. Her får de muligheten til ri en flott, rolig og relativt flink hest helt gratis og så er det ikke bra nok. Neida, de skal trene denne hesten og bruke Emily som et middel for å trene seg selv til å bli bedre ryttere. Det kan de utmerket godt gjøre på tur spør du meg. I alle fall de første månedene til jeg får et inntrykk av personen og om hesten trives med henne.... Det finnes så mange varianter av treningsmetoder, høyt ansette instruktører som tror at mest mulig torturredskaper og utstyr løser alle problemer... Hvis elever av slike får kloa i Emily er det ikke godt å vite hva som foregår når jeg ikke er der og følger med.... Jeg har faktisk et ganske stort ansvar for min egen hest's ve og vel.... og når man involverer en ny person i hestens liv er det mitt ansvar som eier og sørge for at denne nye personen i alle fall behandler hesten med den respekt hesten fortjener.
Jeg har brukt standard hestepasser kontrakt mellom meg og tidligere hestepassere. Uansett hvor detaljert den kontrakten var, viste det seg imidlerid at det var utrolig vanskelig for dem å forholde seg til det som stod der. De brukte Emily som rideskolehest for venner og bekjente, gadd ikke å ri på kalde dager eller når det var glatt på veiene... og da de ikke lenger fikk lov til å sitte på banen og ri henne "på tøylen" hver bidige gang de besøkte hesten var det lite hjelp i dem over hodet. I treningsdagboka stod det nøye beskrevet hvor mange trillebårer møkk de hadde møkka (og det var IKKE få) til tross for at stalleiere kunne bekrefte at det ikke var en eneste hesteruke å oppdrive 10 min før hestepasserne mine ankom.... Da jeg reiste på konferanse gjennom jobben og ble borte i 10 dager hadde de vært i stallen hele 4 ganger! Det var ikke mye akkurat, jeg trodde vi hadde en avtale om at de skulle passe Emily mens jeg var borte.... men det hadde liksom ikke de fått med seg.... jaja.... nok om det. Nå er det nye tider.
Det jeg vil fram til er at dette med ny hestepasser er en komplisert sak. Ikke bare skal personen gjøre jobben tilfredsstillende som om det var jeg som gjorde det. Så skal hesten og personen gå over ens. Til sist - men ikke minst skal også stalleiere og hestepasser være på kanal. Når jeg er borte må hestepasser kunne forholde seg til fôringstider og parkeringsanvisninger. Og personen må kunne oppføre seg som folk - stalleier bor faktisk på gården med sin familie. Da tar det seg for eksempel ikke ut at hestepasseren står og damper sigaretter rett utenfor stallbygningen, hiver sneiper over alt eller vasker skoa sine i vasken inne slik at den går tett av møkk.... Hyling og kjefting på hunden eller mannen sin tar seg heller ikke spesielt godt ut. For å være helt ærlig så synes jeg vel jeg har vært mer enn tålmodig. Men jeg tror ikke jeg er like uheldig neste gang - nå som jeg vet hva jeg skal se etter....
Jeg har brukt standard hestepasser kontrakt mellom meg og tidligere hestepassere. Uansett hvor detaljert den kontrakten var, viste det seg imidlerid at det var utrolig vanskelig for dem å forholde seg til det som stod der. De brukte Emily som rideskolehest for venner og bekjente, gadd ikke å ri på kalde dager eller når det var glatt på veiene... og da de ikke lenger fikk lov til å sitte på banen og ri henne "på tøylen" hver bidige gang de besøkte hesten var det lite hjelp i dem over hodet. I treningsdagboka stod det nøye beskrevet hvor mange trillebårer møkk de hadde møkka (og det var IKKE få) til tross for at stalleiere kunne bekrefte at det ikke var en eneste hesteruke å oppdrive 10 min før hestepasserne mine ankom.... Da jeg reiste på konferanse gjennom jobben og ble borte i 10 dager hadde de vært i stallen hele 4 ganger! Det var ikke mye akkurat, jeg trodde vi hadde en avtale om at de skulle passe Emily mens jeg var borte.... men det hadde liksom ikke de fått med seg.... jaja.... nok om det. Nå er det nye tider.
Det jeg vil fram til er at dette med ny hestepasser er en komplisert sak. Ikke bare skal personen gjøre jobben tilfredsstillende som om det var jeg som gjorde det. Så skal hesten og personen gå over ens. Til sist - men ikke minst skal også stalleiere og hestepasser være på kanal. Når jeg er borte må hestepasser kunne forholde seg til fôringstider og parkeringsanvisninger. Og personen må kunne oppføre seg som folk - stalleier bor faktisk på gården med sin familie. Da tar det seg for eksempel ikke ut at hestepasseren står og damper sigaretter rett utenfor stallbygningen, hiver sneiper over alt eller vasker skoa sine i vasken inne slik at den går tett av møkk.... Hyling og kjefting på hunden eller mannen sin tar seg heller ikke spesielt godt ut. For å være helt ærlig så synes jeg vel jeg har vært mer enn tålmodig. Men jeg tror ikke jeg er like uheldig neste gang - nå som jeg vet hva jeg skal se etter....
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar