Noe må gjøres!

Hadde besøk av Kleo i helga. Vi satt i går og så på Stockholm horse show i Globen, et opptak på svensk tv 2... Det ER rimelig graverende mye av det man ser. Hester som sliter med å stokke kroppen og beina over hindrene, topprytter som river i tøyler og hugger med sporer... Det gir en stygg smak i munnen.

Jeg holdt på å få sjokk under et innslag der de viste fra hvor allsidig rasen KWPN var. Der kom de inn på banen med et tospann, en enkeltforspent hest for vogn og en spranghingst som drev og hoppet diverse hinder. Kjørehestene hadde hodet i en ekstremt høy posisjon, de hadde skylapper og spesielle hylser på halereimene tvang halene deres til å stå ut og opp... Sånne innretninger har jeg aldri sett før og merket at jeg reagerte ganske kraftig på dem! Tenk deg selv hvordan det føles for en hest å ikke kunne dekke til sine sårbare deler der bak. Hesten bruker jo også halen og halestillinger i kommunikasjon og daglig kroppspråk. En hest som er usikker eller redd vil ofte trykke halen ned og nesten inn under seg. Her var ikke det et alternativ tydeligvis. Jeg ble kvalm. Dette utstyret burde vært forbudt! Ikke nok med at hestene er spent inn i alle slags tømmer og reimer, at hodet deres er så høyt at det ser fullstendig unaturlig ut og at de skal trave rundt der med skyhøye frambeinsføringer med de får ikke lov til å bestemme over halen sin heller! Nå må det være nok snart!

Så i samme tvinnslag holder Jean Francois Pignon sitt verdenskjente show med seks løse hester på banen som han kontrollerer kun ved hjelp av stemmen. Det er vakkert å se på, men det provoserer meg så intenst når kommentatorene sitter der og lurer på om dette kunne gå an å gjøre med hvilken som helst hest? Om hestene opplever dette "bare" som lek og om det ville være annerledes for sprang og dressurhester på høyt nivå som var "på jobb"....??

Jeg forstår faktisk ikke forskjellen. Hvorfor kan ikke sportshester på høyt nivå også trenes slik at det hele blir en lek - på deres premisser? Hvorfor skal vi akseptere at vi under trening av hesten i forskjellige klassiske disipliner utsetter hesten for noe den ikke vil, kan eller har forutsetning for å gjøre? Og da protesterer hesten som regel, men bruker vi bare enda sterkere hjelpemidler og tvinger hesten inn i den formen som vi krever av den... og så skal vi liksom krangle med den... til hesten til slutt gir opp og oppfører seg som om den er "på jobb"....

Jeg mener at hvis den eneste grunnen til at du sitter oppå hesten og rir eller trener den - er fordi hesten skal gjøre en jobb for deg koste hva det koste vil, ja så foreslår jeg at du heller kjøper deg moped! Mopeden kan også ta deg til medaljer, heder og ære men uten at den får fysiske og psykiske skader av det i prosessen. Mopeden er en død ting, og hvis du behandler hesten din som en død ting kan du ikke komme noen vei utenom regelrett dyreplageri!

Dette utstyrsopplegget som blir mer og mer fantasifult er det også flere enn meg som har reagert på. Den amerikanske kunsteren Michelle Guillot har tegnet en serie av futuriske innretninger som hun ser for seg vil komme i framtiden. Hun forklarer nøye hvordan dressursporten har utviklet seg fra dagens nivå og fram til det hun kaller super prix i år 2058 der hestene er avlet til muskeklumper som trenes med innretninger som " the spine cranker" og saler som er harde under slik at hesten former seg etter salen og ikke omvendt.....

Dette er humor med en seriøs undertone og det er skremmende hvor mange av disse innretningene som faktisk finnes og brukes i dag, i noe mindre ekstrem form vel å merke. Besøk hjemmesiden på: http://pixofthelitter.net/pixofthelitter_007.htm

Nytt om skadestatistikk

I Sverige har en doktorgradsstudent avslørt at den vanligste skaden svenske varmblodshester sliter med er leddproblemer...

Les mer her:

http://epona.tv/dk/nyheder/vis/artikel/svensk-statistik-over-skader/?tx_ttnews[backPid]=285&cHash=66c307e658

Nederst på siden kan du også laste ned hele doktorgradsavhandlingen, for de spesielt interesserte.

Artikkel i Nationen om naturlig hestehold

Her kan dere lese intervjuet med Kleo og Sigbjørn på Handnessgarden. Jeg synes det er helt fantastisk at noen tar til orde mot denne "burhestdrifta" som er så vanlig nå til dags.

Dobbeltklikk på bildene så kommer de opp i stor størrelse. Da blir også teksten forhåpentligvis lesbar.

Visste du f.eks. at en spørreundersøkelse gjennomført av en masterstudent ved UMB avdekket at hele 84 % av den 268 stallene som ble spurt hadde hestene sine i individuell oppstalling på boks, mens 1,5 % holdt hestene sine oppbundet på spilttau? Dette er et langt høyere tall for individuell oppstalling enn det som tidligere er funnet i Danmark og Sveits. Også mesteparten av hestene ble holdt enkeltvis i luftegårder hver dag, men det kom i tillegg fram at det fortsatt finnes staller som har mye mindre luftegårder enn det som er minstekravet på 300 kvm per hest. I tillegg var det ikke alle hestene som fikk komme ut i luftegård hver dag, selv om det er forskriftsbestemt at alle hester skal ut minst 2 timer per dag hvis de står på spilt. Står hesten derimot på boks kan noe av denne tiden erstattes med tvungen mosjon (ridning, kjøring, skrittemaskin etc.). Noe av et mest alvorlige som denne undersøkelsen avdekket var imidlertid at langt de fleste stallene hadde mangelfull eller ingen ventilasjon av stallbygningen der de fleste hestene stod. Selv om mange oppgav at de hadde mekaniske ventilasjonssystem, kom det også fram at de brukte åpne dører og vinduer som luftekanaler. Dette vil i praksis punktere et mekanisk ventilasjonsanlegg som enten drives av overtrykk- eller undertrykk i rommet. Mange stallrom var opprinnelig bygd som fjøs eller lager/garasjer med mindre enn 2,5 meter takhøyde. Videre var det enkelte som skrev at selv om de hadde vifte i stallen ble denne bare slått på ved behov. Dette er alvorlige opplysninger for Mattilsynet som bør ta et krafttak og kontrollere staller mer hyppig. Det forundrer meg ikke det spor at luftveislidelser er et stadig vanligere problem hos norske hester i dag.

Resultatene fra denne spørreundersøkelsen kan du lese i detalj ved å låne masteroppgaven til Therese Larsen Kirkeby, 2007 avlagt ved Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, UMB. Dataene er videre behandlet av undertegnede og vil publiseres i Norsk Veterinærtidsskrift om ikke så lenge.

Noen som vil kjøpe en Nordlandsvallak?

Saras Gromgutt er til salgs.... Les hele annonsen på finn her:

http://www.finn.no/finn/bap/object?finnkode=18622466&sid=xz10jebqML3A451937&pos=null&tot=null

Sommeren 2009 - Emily flytter tilbake til Leirfjord

Da Emily ble sluppet inn i flokken på Nybrot var det 8 hester som gjerne ville hilse på henne - samtidig... Hun tok seg noen runder rundt i gjerdet og prøvde å hindre at alle skulle snuse på henne samtidig, mens jeg løp etter og bad til høyere makter om at det måtte gå bra og at hun ikke snublet eller satte seg fast i bergene.

Det er ikke til å stikke under en stol at topografien og underlaget er veldig annerledes fra østlandet der hun har stått nå i 5 år. I fjor sommer var hun ikke med nordover for da hadde vi så kort sommerferie. Derfor var det nå hele 2 år siden sist hun hadde møtt de andre hestene i flokken.

Det gikk heldigvis veldig bra. Luna og Lucas trakk seg litt tilbake og lot den yngre garde gjøre seg ferdig med hilsingen før de avgjorde status.

Emily kom øyeblikkelig i brunst også og viste seg fra sin fineste side...

Luna og Lucas holdt seg litt i bakgrunnen og ventet på sin tur. De kjenner jo også Emily godt fra før.

Halvsøstera til Emily, Lyse teamet opp med henne ganske fort og den første timen gikk Emily og Lyse som om de skulle vært bundet sammen i tospann... Morsomt å se på.

To dager etter at vi kom fram dro jeg og Alf Terje ut på langtur i skogen. Alf Terje rei Emily mens jeg lånte Sara.

Vi bandt dem i hvert sitt tre og knøt tauet høyt opp på stammen slik at det skulle bli vanskeligere for dem å sette fast beina sine etter som de gikk rundt og beitet. Vi hadde oss en kort rast før det var på tide å fortsette den lange turen helt over til Fagervika.

Vel framme i Fagervika fikk Emily og Sara komme inn i et gjerde med masse mat.

Dagen etter hentet vi Gromgutten og Lykke til å holde dem med selskap i Fagervika og jobben som ugressbeitere gjorde de veldig bra.

Først transporterte vi Sara og Emily tilbake til Nybrot ved hjelp av hestehengeren, deretter fikk Gromgutten og Lykke lastetrening og skyss. Det gikk over all forventning og unghestene gikk rett på hengeren. Flinke!

En kveld vi drev og stable ved, hyret vi Emily som plenklipper og hun var meget fornøyd med det. Hun gikk aldri langt av gårde men holdt seg i nærheten av oss og beitet målrettet hvert eneste grønne strå i omegn.

Temakveld i Vestby Hesteklubb 3. august 2009

Onsdag 3. august arrangerte Vestby Hesteklubb en temakveld med Equiterapeut Elisabeth Haukeland på Revhaug Islandshestgård på Vestby. Jeg var ansvarlig for påmelding og organisering og det var rundt 20 deltakere.

Elisabeth hadde tegnet på en hest med rød og grønn stift. Det grønne viste hestens knokler og bein mens de røde strekene viste ligamenter...

Ved å stikke fingrene under hestens mage kan man få hesten til å heve ryggen og på den måten tvinge den til å strekke ut og avlaste muskelspenninger i ryggen etter rideturen.

Vi lærte en god del om hestens anatomi og fikk tips om utstrekkingsøvelser og triks for å få hestens muskler til å slappe av hvis de har blitt overbelastet.

Det krever en del for å strekke ut frambeina på en hest, selv om den er myk som denne islandshesten var.

Etter den praktiske demonstrasjonen fikk deltakerne se bilder fra disseksjon av døde hester. Vi fikk se hvordan muskler, knokler og innvoller ser ut i virkeligheten og det var overraskende hvor stort hestens hjerte er, mens hestens mage er bitte liten.

Jeg lærte i alle fall veldig mye i løpet av kvelden og vil takke hesteeieren for at hun var så tålmodig og lot oss låne hestens hennes, Trine Dahl for lånet av lokalet og anlegget og Elisabeth for en flott kveld med mange viktige tips til enhver hesteeier.

Agility trening med hest?

I går ville jeg trene litt sprang og tenkte det var på tide å starte så smått med "løshopping" eller agility som jeg liker å kalle det. Det blir liksom ikke det samme som tradisjonell løshopping der hesten tvinges gjennom en trang gang som til slutt ender over et hinder. Da MÅ jo hesten hoppe hvis den kommer rundt der i fart, hvis den ikke bråstopper og lærer seg å refusere... det ville ikke jeg lære Emily så jeg har henne helt løs på banen setter opp 1 til 3 hinder og bruker positiv forsterking i form av godbiter og kløing når hun hopper over hinderet.

Det er ofte greit å begynne med å gå over noen bommer. Slik at hun får klarhet i hva vi skal gjøre..

Jeg har bare en regel, det er ikke lov å stå og spise gress under gjerdet.... Så lenge hun har oppmerksomheten på meg leker vi oss stort... hun hopper, tar kombinasjoner og ser på meg om hun har vært flink nå? Jeg må le bare jeg skriver om det. Hun er så søt, og det er utrolig hvor fort de lærer. I tillegg er det en svært fin måte å trene avstandsbedømming, satspunkt, balanse og teknikk uten at jeg sitter oppå og ødelegger for henne.

Hvis hun kan alt dette godt selv, går det antagelig greit når hun skal prøve å hoppe med meg på ryggen også - tror du ikke? Det har i alle fall hjulpet henne veldig med selvtilliten.

I førsten var hun helt overbevist om at sprang ikke var noe for henne, hun var motvillig til å hoppe, trodde ikke hun skulle klare å hoppe noe særlig annet enn kryss og hadde aldeles ikke framdrift. Nå er det helt annerledes og det virker som om hun til og med synes det er gøy. Løshoppinga er i alle fall et høydepunkt.

Her ser dere Emily hoppe 1 meter så lett som ingenting. Og med god klarering til og med! Blir nok en skikkelig spranghest dette med tid og stunder!

Emily har blitt bedre i foten!

Jeg har vært heldig og fått hjelp fra Tone Heidenberg som har satt akupunktur nåler på Emily for å stimulere immunforsvaret hennes. Og det har antagelig virket. Om ikke alene så i alle fall i kombinasjon med 2 uker totalt fri mens jeg var i Australia.

Bildet viser en nål som står i nakken på Emily. Vanligvis er hun ganske skeptisk til nåler, men disse er så tynne at hun merker dem ikke og viser ingen symptomer til å mislike dem...
Jeg har fått i oppgave å stimulere noen punkter på innsiden av hvert bakbein med jevne mellomrom for å i tillegg stimulere immunforsvaret hennes og vi har startet så smått med opptrening igjen. Morro for meg i alle fall...

Lær mer om hestens oppstalling og velferd

Besøk Epona TV. Her står det nøye beskrevet artikler om de heteste sakene innen dressurverdenen, treningsmetoder, bruk av diverse hjelpemidler som i sin tur kan gjøre skader osv osv. Det er flere intervjuer med eksperter på hvert sitt område og utallige videoklipp og tv-innslag der viktige spørsmål diskuteres og løses. Klikk deg inn på: f.eks. http://epona.tv/dk/fold_stald/ og lær mer. Jeg møtte Lousie og Julie på ISES konferansen i Sydney og de hadde mange gode ting å komme med. Legg også merke til Susan Kjærgaard som er en høyt premiert sprangrytter men som nå bruker positiv forsterking når hun lærer og trener hestene sine til grand prix nivå.

(Bildet er sakset fra en utgave av Hestesport der det ble beskrevet hvordan man skulle bruke pisken til å "lære" hesten å løfte beina under øvelsen passage)

Tømmekjøring i dag

Tømmekjørte Emily i dag gjennom Nordre Tveter sammen med Bente og Chex. Det var trivelig tur og vi slapp akkurat unna en regnskur.

Emily har fått en flekk med kløe under haka. Hun insisterer på at jeg skal klø henne der men da blir det bare enda mindre hår og begynner å blø, så jeg har pleid å smøre sink salve på og det har hjulpet av med kløen for det meste.

De har kommet seg på beite 24-7 nå så de gjør stort sett ikke annet enn å putte i seg og drite. Det blir en god del møkk som må plukkes hver dag. Men det er bare trivelig jobb nå som man kan se så mange fornøyde fjes rundt seg :o)

Emily og Chex har blitt enda mer kjærester og er komplett avhengig av hverandre. Det virker som om hun er i brunst stort sett hele tiden nå...

Vi måtte jo inn til Bjerke Dyrehospital for å ta røntgenbilder av det beinet til Emily som hun halter på. De tok bilder i alle bauger og kanter men fant ingenting å sette fingeren på. Så det var nå det... nå vet jeg egentlig ikke helt hvordan jeg skal angripe saken videre. Jeg synes da hun blir bittelitt bedre nå... men hun er ikke helt bra, det kom tydelig fram da jeg prøvde henne på banen i går. Men det går kanskje et steg i riktig retning og det er positivt. Får kontakte Tone Heidenberg når lønninga kommer. Kanskje hun kan hjelpe Emily og hele seg selv? Det skader i alle fall ikke å prøve.

Tok noen bilder mens vi ventet på å komme inn på Bjerke. Der var det en katt som ble plaget av en skjære. Det var tydelig at disse to var gamle bekjente for katten brydde seg ikke så veldig. Han visste vel at skjæra var altfor rask likevel. Men skjæra var innbitt og skulle dra katten i halen mens den skvaldret i vei og kompisen satt i lyktestolpen og skvaldret med. Var fasinerende å se på....