Hestene på vei tilbake til flokken
Av stipendiat Grete H. Meisfjord Jørgensen, Institutt for Husdyr og Akvakulturvitenskap, Universitetet for Miljø og Biovitenskap, Ås.
Av stipendiat Grete H. Meisfjord Jørgensen, Institutt for Husdyr og Akvakulturvitenskap, Universitetet for Miljø og Biovitenskap, Ås.
Hvordan skal man best introdusere hesten for et nytt miljø med fremmede hester enten det gjelder kortere eller lengre perioder? Sett gjennom øynene til en etolog vil dette være et komplekst spørsmål å svare på.
Hesten har de senere år gått fra å være traktor på gården til kjæledyr, turkamerat og idrettsutøver. Vår beste venn går nå under kategorien sports- og familiedyr i stedet for trekkraft og uunnværlig framkomstmiddel. Bruken av hesten har med andre ord endret seg, vi reiser rundt på kurs og treningssamlinger, tar med oss hesten på feire, bytter stall eller kjører fram og tilbake på stevner og løp annenhver helg, hele året. Dessverre har det vist seg at det her lett oppstår problemer av ulik karakter.
Opprinnelse og adferd
For å forstå hesten slik den er i dag, har forskere gått tilbake millioner av år for å studere hestens forfedre og deres levesett. Arkeologiske funn antyder hovedsakelig to ting som karakteriserer dens adferd og reaksjonsmønster: hesten er et steppelevende byttedyr, og den er en gresseter. Av tidsaksen i hestens utviklingshistorie kan vi videre anslå at hesten har vært et byttedyr i 60 millioner år og en gresseter i 20 millioner år. Dette innebærer i praksis blant annet at hesten må spise relativt lite og ofte, og at den flykter fort når den blir skremt. Den gjennomsnittlige hesteeier vet dette og tar hensyn til det i daglige rutiner. Men, visste du at det bare er 6000 år siden hesten ble domestisert? (Med domestisert menes her at hesten utviklet mindre frykt for mennesket og gikk over fra et liv i vill tilstand, til et liv under menneskets kontroll). Når hesten da gjennom millioner av år har utviklet sosiale strategier for ikke å bli spist, de har levd i flokk og samarbeidet for å finne mat, vann og mineraler, og oppdratt unghester og føll til å forstå og respektere sosial rangorden – hvorfor er det så mange som tror at tamhesten vår ikke har behov for sosial kontakt lenger? Tror vi virkelig at en relativt kort periode med menneskelig innflytelse har gjort at hesten har ”glemt” grunnleggende adferdsbehov? Studier utført på viltlevende flokker av tamhester [1],[2],[3] bekrefter mitt poeng: også domestiserte hester søker sammen og lever i flokk når de får muligheten!
Teori og tidligere forskning
Det er gjort flere forsøk som avdekker store forskjeller mellom hester oppvokst i flokk og hester oppvokst i isolasjon. Hester som levde i sosiale grupper beveget seg mer og var enklere å trene enn hester som levde enkeltvis [4],[5]. Videre viste et dansk forsøk at unghester som vokste opp enkeltvis bet treneren oftere og klarte færre utdanningstrinn enn hester som vokste opp sammen med andre[6]. I 2002 ble det gjennomført et annet forsøk med avvenning av unghester enten isolert på boks eller i sosial gruppe. Her oppdaget forskerne at hestene som ble holdt på boks brukte mye mer av tiden på uønskede adferder som slikking eller tygging på stallinventaret, sparking i veggen, graving med forbeina eller bukking og steiling, sammenlignet med jevngamle hester som ble avvent i gruppe [7]. Isolerte unghester viser altså oppdemt motivasjon for bevegelse, beiting og kontakt med andre hester. Dette kan igjen være med å forklare hvorfor noen hester utvikler ”stalluvaner” og stereotypier som luftsluking, krybbebiting eller veving under individuell oppstalling. Slike stereotypier har faktisk aldri vært observert i viltlevende hesteflokker [8].
Sosialt hestespråk og skader
Når vi vet dette, hvorfor er det da fortsatt mange som holder hesten sin mer eller mindre isolert fra sosial kontakt med andre hester? Argumentene er mange, de fleste frykter at hesten skal bli skadet eller ikke få i seg nok mat i en flokksituasjon. Men er dette reelle problemer eller holder vi bare hestene våre enkeltvis fordi dette har blitt den ”tradisjonelle måten” å gjøre det på i det moderne hesteholdet? Observasjoner av en mer eller mindre viltlevende flokk av ponnier i USA avslørte svært få skader eller sår på dyrene [9], og de fleste av disse var små hårløse flekker eller skrubbsår. Det er imidlertid viktig å være klar over at unghester som har vokst opp isolert ser ut til å vise mer aggressiv adferd enn unghester som har vokst opp sammen [5]. Er det dermed slik at hester må lære sosiale spilleregler og ”hestespråk” via prøving og feiling før de kan fungere optimalt i en sosial gruppe? Hesten har utvilsomt en nedarvet evne til kommunikasjon, siden dette er en så viktig del av det naturlig utviklede sosiale leveviset. Likevel kan det tenkes at et liv i isolasjon medfører frustrasjon, adferdsforstyrrelser og oppdemt motivasjon for adferder som hesten er forhindret fra å utføre (beiteadferd, sosial kroppspleie, lek osv.). Dette kan hos enkelte individer igjen medføre overdrevet aggresjon, jaging eller feiltolkninger av signaler når de en dag skal gå sammen med andre.
Hesten har de senere år gått fra å være traktor på gården til kjæledyr, turkamerat og idrettsutøver. Vår beste venn går nå under kategorien sports- og familiedyr i stedet for trekkraft og uunnværlig framkomstmiddel. Bruken av hesten har med andre ord endret seg, vi reiser rundt på kurs og treningssamlinger, tar med oss hesten på feire, bytter stall eller kjører fram og tilbake på stevner og løp annenhver helg, hele året. Dessverre har det vist seg at det her lett oppstår problemer av ulik karakter.
Opprinnelse og adferd
For å forstå hesten slik den er i dag, har forskere gått tilbake millioner av år for å studere hestens forfedre og deres levesett. Arkeologiske funn antyder hovedsakelig to ting som karakteriserer dens adferd og reaksjonsmønster: hesten er et steppelevende byttedyr, og den er en gresseter. Av tidsaksen i hestens utviklingshistorie kan vi videre anslå at hesten har vært et byttedyr i 60 millioner år og en gresseter i 20 millioner år. Dette innebærer i praksis blant annet at hesten må spise relativt lite og ofte, og at den flykter fort når den blir skremt. Den gjennomsnittlige hesteeier vet dette og tar hensyn til det i daglige rutiner. Men, visste du at det bare er 6000 år siden hesten ble domestisert? (Med domestisert menes her at hesten utviklet mindre frykt for mennesket og gikk over fra et liv i vill tilstand, til et liv under menneskets kontroll). Når hesten da gjennom millioner av år har utviklet sosiale strategier for ikke å bli spist, de har levd i flokk og samarbeidet for å finne mat, vann og mineraler, og oppdratt unghester og føll til å forstå og respektere sosial rangorden – hvorfor er det så mange som tror at tamhesten vår ikke har behov for sosial kontakt lenger? Tror vi virkelig at en relativt kort periode med menneskelig innflytelse har gjort at hesten har ”glemt” grunnleggende adferdsbehov? Studier utført på viltlevende flokker av tamhester [1],[2],[3] bekrefter mitt poeng: også domestiserte hester søker sammen og lever i flokk når de får muligheten!
Teori og tidligere forskning
Det er gjort flere forsøk som avdekker store forskjeller mellom hester oppvokst i flokk og hester oppvokst i isolasjon. Hester som levde i sosiale grupper beveget seg mer og var enklere å trene enn hester som levde enkeltvis [4],[5]. Videre viste et dansk forsøk at unghester som vokste opp enkeltvis bet treneren oftere og klarte færre utdanningstrinn enn hester som vokste opp sammen med andre[6]. I 2002 ble det gjennomført et annet forsøk med avvenning av unghester enten isolert på boks eller i sosial gruppe. Her oppdaget forskerne at hestene som ble holdt på boks brukte mye mer av tiden på uønskede adferder som slikking eller tygging på stallinventaret, sparking i veggen, graving med forbeina eller bukking og steiling, sammenlignet med jevngamle hester som ble avvent i gruppe [7]. Isolerte unghester viser altså oppdemt motivasjon for bevegelse, beiting og kontakt med andre hester. Dette kan igjen være med å forklare hvorfor noen hester utvikler ”stalluvaner” og stereotypier som luftsluking, krybbebiting eller veving under individuell oppstalling. Slike stereotypier har faktisk aldri vært observert i viltlevende hesteflokker [8].
Sosialt hestespråk og skader
Når vi vet dette, hvorfor er det da fortsatt mange som holder hesten sin mer eller mindre isolert fra sosial kontakt med andre hester? Argumentene er mange, de fleste frykter at hesten skal bli skadet eller ikke få i seg nok mat i en flokksituasjon. Men er dette reelle problemer eller holder vi bare hestene våre enkeltvis fordi dette har blitt den ”tradisjonelle måten” å gjøre det på i det moderne hesteholdet? Observasjoner av en mer eller mindre viltlevende flokk av ponnier i USA avslørte svært få skader eller sår på dyrene [9], og de fleste av disse var små hårløse flekker eller skrubbsår. Det er imidlertid viktig å være klar over at unghester som har vokst opp isolert ser ut til å vise mer aggressiv adferd enn unghester som har vokst opp sammen [5]. Er det dermed slik at hester må lære sosiale spilleregler og ”hestespråk” via prøving og feiling før de kan fungere optimalt i en sosial gruppe? Hesten har utvilsomt en nedarvet evne til kommunikasjon, siden dette er en så viktig del av det naturlig utviklede sosiale leveviset. Likevel kan det tenkes at et liv i isolasjon medfører frustrasjon, adferdsforstyrrelser og oppdemt motivasjon for adferder som hesten er forhindret fra å utføre (beiteadferd, sosial kroppspleie, lek osv.). Dette kan hos enkelte individer igjen medføre overdrevet aggresjon, jaging eller feiltolkninger av signaler når de en dag skal gå sammen med andre.
Enkle eller sosiale luftegårder?
I forbindelse med min mastergrad ved UMB [10],[11] studerte jeg sommeren 2004 voksne brukshester som stod enkeltvis i individuelle luftegårder (10 x 30 m) eller sammen i en stor innhegning (300 m2 per hest). Hestene ble observert direkte i 2 timer, 2 påfølgende dager og deres adferd ble registrert hvert andre minutt. De samme hestene ble observert både i individuelle luftegårder og i en felles luftegård (med like mye areal per hest), og dette gav grunnlag for å sammenligne adferder og aktivitet mellom de to luftegårdstypene (se Tabell 1).
Tabell 1. Resultater fra direkte observasjoner av 9 hester enten i sosial gruppe eller i individuelle luftegårder. Tall i uthevet skrift symboliserer signifikante forskjeller i adferd mellom de to behandlingene (P<0,001).>
I forbindelse med min mastergrad ved UMB [10],[11] studerte jeg sommeren 2004 voksne brukshester som stod enkeltvis i individuelle luftegårder (10 x 30 m) eller sammen i en stor innhegning (300 m2 per hest). Hestene ble observert direkte i 2 timer, 2 påfølgende dager og deres adferd ble registrert hvert andre minutt. De samme hestene ble observert både i individuelle luftegårder og i en felles luftegård (med like mye areal per hest), og dette gav grunnlag for å sammenligne adferder og aktivitet mellom de to luftegårdstypene (se Tabell 1).
Tabell 1. Resultater fra direkte observasjoner av 9 hester enten i sosial gruppe eller i individuelle luftegårder. Tall i uthevet skrift symboliserer signifikante forskjeller i adferd mellom de to behandlingene (P<0,001).>
Nordisk forskningsprosjekt
I Norge har det de siste årene vært økende interesse for utegang eller løsdrift i grupper, derfor ble det i den nye forskriften om velferd for hest [14] spesifisert krav også til disse driftsformene. Forslag om krav til sosial kontakt for hester ble diskutert under siste gjennomgang av regelverk i Sverige og Danmark, men dette skapte sterke reaksjoner hos mange hesteeiere som bare hadde én hest, og kravet ble derfor ikke vedtatt. Eiere av verdifulle sportshester og hingster anser det kanskje som for risikabelt å la slike hester stå sammen med andre, av frykt for nedsatt bruksverdi. Men finnes det oppstallingsmetoder som kan påvirke hvordan hesten opptrer når den møter andre, fremmede hester? Kan for eksempel erfaring med forskjellige gruppesammensetninger med hensyn på kjønn eller alder gjøre hester mer fleksible og trygge i nye situasjoner? Fins det en måte å vurdere om en hest vil reagere aggressivt eller passivt i en flokk før den slippes sammen med andre? Dette og mye mer skal undersøkes i et 4-årig, nordisk forskningsprosjekt (NKJ) med navn ”Gruppehold av hest under nordiske forhold – strategier for å bedre hestens velferd og menneskets sikkerhet”. I samarbeid med forskere fra Danmark, Sverige, Finland og Island skal forskere fra UMB og Veterinærinstituttet bidra med konkrete forsøk i flere staller i Norge (vil du lese mer om prosjektet kan du gå inn på http://www.group-housing-horses.net/ ).
Konklusjon
Hvordan skal man så håndtere introduksjon av en fremmed hest inn i en etablert gruppe med andre hester? Det finnes sikkert like mange svar på dette som det finnes hesteeiere. Forskningen jobber i skrivende stund for å finne praktiske løsninger. Kanskje vil et større fokus på tidlig erfaring med sosial omgang gjøre at morgendagens brukshester vil være mer fleksible og enklere å introdusere i grupper, uten fare for skader? Et påbud om at hester skal holdes slik at de har sosial kontakt med andre hester vil trolig komme med tid og stunder, slik løsdrift har blitt påbudt for storfe, gris og flere andre produksjonsdyr.
I Norge har det de siste årene vært økende interesse for utegang eller løsdrift i grupper, derfor ble det i den nye forskriften om velferd for hest [14] spesifisert krav også til disse driftsformene. Forslag om krav til sosial kontakt for hester ble diskutert under siste gjennomgang av regelverk i Sverige og Danmark, men dette skapte sterke reaksjoner hos mange hesteeiere som bare hadde én hest, og kravet ble derfor ikke vedtatt. Eiere av verdifulle sportshester og hingster anser det kanskje som for risikabelt å la slike hester stå sammen med andre, av frykt for nedsatt bruksverdi. Men finnes det oppstallingsmetoder som kan påvirke hvordan hesten opptrer når den møter andre, fremmede hester? Kan for eksempel erfaring med forskjellige gruppesammensetninger med hensyn på kjønn eller alder gjøre hester mer fleksible og trygge i nye situasjoner? Fins det en måte å vurdere om en hest vil reagere aggressivt eller passivt i en flokk før den slippes sammen med andre? Dette og mye mer skal undersøkes i et 4-årig, nordisk forskningsprosjekt (NKJ) med navn ”Gruppehold av hest under nordiske forhold – strategier for å bedre hestens velferd og menneskets sikkerhet”. I samarbeid med forskere fra Danmark, Sverige, Finland og Island skal forskere fra UMB og Veterinærinstituttet bidra med konkrete forsøk i flere staller i Norge (vil du lese mer om prosjektet kan du gå inn på http://www.group-housing-horses.net/ ).
Konklusjon
Hvordan skal man så håndtere introduksjon av en fremmed hest inn i en etablert gruppe med andre hester? Det finnes sikkert like mange svar på dette som det finnes hesteeiere. Forskningen jobber i skrivende stund for å finne praktiske løsninger. Kanskje vil et større fokus på tidlig erfaring med sosial omgang gjøre at morgendagens brukshester vil være mer fleksible og enklere å introdusere i grupper, uten fare for skader? Et påbud om at hester skal holdes slik at de har sosial kontakt med andre hester vil trolig komme med tid og stunder, slik løsdrift har blitt påbudt for storfe, gris og flere andre produksjonsdyr.
Referanseliste
[1] Miller, R. (1983). Seasonal Movements and Home Ranges of Feral Horse Bands in Wyoming Red Desert. Journal of Range Management 36, 199-201.
[2] Tyler, S. J. (1972). The behaviour and social organization of the New Forest ponies. Animal Behaviour Monographs 5, 83-197.
[3] Lamoot, I. & Hoffmann, M. (2004). Do season and habitat influence the behaviour of Haflinger mares in a coastal dune area? Belgian Journal of Zoology 134, 97-103.
[4] Rivera, E., Benjamin, S., Nielsen, B., Shelle, J., & Zanella, A. J. (2002). Behavioral and physiological responses of horses to initial training: the comparison between pastured versus stalled horses. Applied Animal Behaviour Science 78, 235-252.
[5] Christensen, J. W., Ladewig, J., Søndergaard, E., & Malmkvist, J. (2002). Effects of individual versus group stabling on social behaviour in domestic stallions. Applied Animal Behaviour Science 75, 233-248.
[6] Søndergaard, E. & Ladewig, J. (2004). Group housing exerts a positive effect on the behaviour of young horses during training. Applied Animal Behaviour Science 87, 105-118.
[7] Heleski, C. R., Shelle, A. C., Nielsen, B. D., & Zanella, A. J. (2002). Influence of housing on weanling horse behavior and subsequent welfare. Applied Animal Behaviour Science 78, 291-302.
[8] Luescher, U. A., McKeown, D. B., & Halip, J. (1991). Reviewing the causes of obsessive-compulsive disorders in horses. Veterinary Medicine 86, 527-530.
[9] Grogan, E. H. & McDonnell, S. M. (2005). Injuries and blemishes in a semi-feral herd of ponies. Journal of Equine Veterinary Science 25, 26-30.
[10] Meisfjord, G. (2005). Effekt av luftegårdsstørrelse og mosjon på hestens aktivitet. Masteroppgave ved Institutt for Hudsyr- og Akvakulturvitenskap, Universitetet for Miljø- og Biovitenskap.
[11] Jorgensen, G. H. M. & Boe, K. E., 2007. A note on the effect of daily exercise and paddock size on the behaviour of domestic horses (Equus caballus). Applied Animal Behaviour Science 107, pp. 166-173.
[12] Søndergaard, E., Clausen, E., Christensen, J.W. og Schougaard, H., 2002. Opstaldning og hold af heste, Danske anbefalinger. DJF rapport nr. 39, Husdyrbrug. Utgitt av Ministeriet for fødevarer, landbrug og fiskeri, Danmarks Jordbrugsforskning. 105 sider.
[13] Retningslinjer til forskrift om velferd for hest, 2006. Mattilsynets hjemmesider: http://www.mattilsynet.no/regelverk/forskrifter/forskrift_om_velferd_for_hest_22996
[14] Landbruks og Matdepartementet (2005). FOR-2005-06-02-505 Forskrift om velferd for hest.
[1] Miller, R. (1983). Seasonal Movements and Home Ranges of Feral Horse Bands in Wyoming Red Desert. Journal of Range Management 36, 199-201.
[2] Tyler, S. J. (1972). The behaviour and social organization of the New Forest ponies. Animal Behaviour Monographs 5, 83-197.
[3] Lamoot, I. & Hoffmann, M. (2004). Do season and habitat influence the behaviour of Haflinger mares in a coastal dune area? Belgian Journal of Zoology 134, 97-103.
[4] Rivera, E., Benjamin, S., Nielsen, B., Shelle, J., & Zanella, A. J. (2002). Behavioral and physiological responses of horses to initial training: the comparison between pastured versus stalled horses. Applied Animal Behaviour Science 78, 235-252.
[5] Christensen, J. W., Ladewig, J., Søndergaard, E., & Malmkvist, J. (2002). Effects of individual versus group stabling on social behaviour in domestic stallions. Applied Animal Behaviour Science 75, 233-248.
[6] Søndergaard, E. & Ladewig, J. (2004). Group housing exerts a positive effect on the behaviour of young horses during training. Applied Animal Behaviour Science 87, 105-118.
[7] Heleski, C. R., Shelle, A. C., Nielsen, B. D., & Zanella, A. J. (2002). Influence of housing on weanling horse behavior and subsequent welfare. Applied Animal Behaviour Science 78, 291-302.
[8] Luescher, U. A., McKeown, D. B., & Halip, J. (1991). Reviewing the causes of obsessive-compulsive disorders in horses. Veterinary Medicine 86, 527-530.
[9] Grogan, E. H. & McDonnell, S. M. (2005). Injuries and blemishes in a semi-feral herd of ponies. Journal of Equine Veterinary Science 25, 26-30.
[10] Meisfjord, G. (2005). Effekt av luftegårdsstørrelse og mosjon på hestens aktivitet. Masteroppgave ved Institutt for Hudsyr- og Akvakulturvitenskap, Universitetet for Miljø- og Biovitenskap.
[11] Jorgensen, G. H. M. & Boe, K. E., 2007. A note on the effect of daily exercise and paddock size on the behaviour of domestic horses (Equus caballus). Applied Animal Behaviour Science 107, pp. 166-173.
[12] Søndergaard, E., Clausen, E., Christensen, J.W. og Schougaard, H., 2002. Opstaldning og hold af heste, Danske anbefalinger. DJF rapport nr. 39, Husdyrbrug. Utgitt av Ministeriet for fødevarer, landbrug og fiskeri, Danmarks Jordbrugsforskning. 105 sider.
[13] Retningslinjer til forskrift om velferd for hest, 2006. Mattilsynets hjemmesider: http://www.mattilsynet.no/regelverk/forskrifter/forskrift_om_velferd_for_hest_22996
[14] Landbruks og Matdepartementet (2005). FOR-2005-06-02-505 Forskrift om velferd for hest.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar