I dag på God Morgen Norge på TV2 stilte Bente Berget (som har en doktorgrad innen grønn omsorg) opp til intervju om bruk av dyr i terapi av mennesker med mentale lidelser. Her ble hesten også trukket fram. Jeg synes Bente gjorte en strålende jobb og fikk også med at dyrevelferden må ivaretas og ikke glemmes ved bruk av dyr til slike tiltak... Supert Bente! Riktig god PR!
Se innslaget på webtv her: http://webtv.tv2.no/webtv/sumo/?treeId=16
tirsdag 31. mars 2009
mandag 30. mars 2009
Bruk av strømførende "grisejager" i travsporten!
Jadda, satiren fortsetter. Her er link til et innlegg fra trav 24.no der en svensk travtrener erkjenner at han har brukt strøm til å trene hester for travløp:
http://trav24.no/index.php/nyhetsarkiv/jeg_har_brukt_grisejager_mange_ganger
http://www.tgn.no/id/11071799
Jeg blir kvalm! Finnes det ingen grenser? Jeg visste at travsporten var hard med et og annet råttent eple innen travtrenerstanden men dette visste jeg ikke noe om! Dyrevernloven er tydeligvis for svak til at hestefolk klarer å forholde seg til den - enten det eller så er enkelte hestefolk rett og slett dumme! Hvor ligger problemet tror du?
Jeg sendte linkene over til Mattilsynet. Håper de kanskje nå skjønner at dette er mer utbredt enn tidligere antatt!
http://trav24.no/index.php/nyhetsarkiv/jeg_har_brukt_grisejager_mange_ganger
http://www.tgn.no/id/11071799
Jeg blir kvalm! Finnes det ingen grenser? Jeg visste at travsporten var hard med et og annet råttent eple innen travtrenerstanden men dette visste jeg ikke noe om! Dyrevernloven er tydeligvis for svak til at hestefolk klarer å forholde seg til den - enten det eller så er enkelte hestefolk rett og slett dumme! Hvor ligger problemet tror du?
Jeg sendte linkene over til Mattilsynet. Håper de kanskje nå skjønner at dette er mer utbredt enn tidligere antatt!
søndag 29. mars 2009
Tid for røyting
I går skulle vi egentlig ha en ny intervalltrening i og med at grusveiene nå begynner å tine fram igjen etter siste snøfall.... Vi får håpe det blir absolutt aller siste snøfall denne våren... Fikk selskap på turen så det ble mer sprint trening enn intervalltrening med lengre strekninger i mellomgalopp.... Flisan ga full pinne og da var det ikke enkelt for Emily å kunne holde følge. Hun røyter ekstremt for tiden. Bildet viser fangsten fra før vi rei ut...Jeg lurer nesten litt på om hun ikke trenger litt av denne pelsen enda en stund framover... Det er jo ganske kaldt om natta enda. Men sola steiker på dagtid og da setter vel røytinga fart. Hun er i alle fall flink til å bruke leskuret. 
Ser det hver gang vi har trent og hun er svett... da går hun rett inn og stiller seg til hun har fått tørka skikkelig opp. Det er jeg veldig takknemlig for - da slipper jeg å løpe rundt med dekken og styr.
Ser det hver gang vi har trent og hun er svett... da går hun rett inn og stiller seg til hun har fått tørka skikkelig opp. Det er jeg veldig takknemlig for - da slipper jeg å løpe rundt med dekken og styr. Vi har fått nytt underlag i leskuret på grunn av mangelen på flis. Først prøvde vi med torv. Det fungerte egentlig utmerket med kostet flesk og hestene dro en del utover hele uteområdet siden det lett satte seg fast og fulgte med hovene ut. Det ble derfor en del svinn, men torva holdt det veldig tørt og fint. Vi møkka bare ut hestepærene etter hvert. Men så da det ble skikkelig frost frøs torva også og det ble hardt og kaldt å ligge på, så da bestemte Hege seg for å investere i en tykk 
gummimatte i stedet. Og hestene bruker den jo, håpet var bare at de skulle bruke hjørnet som enda har torv til å gjøre fra seg på og matta til å ligge på. Men de MÅ liksom enda både bærsje og tisse på matta.... Men for det meste gjør de nå fra seg utendørs og det er egentlig best. Hestene elsker i alle fall leskuret sitt. Jeg synes det er perfekt. Det er stort nok til at alle tre kan sove der, det har to store åpninger slik at ingen føler seg fanget og den ene åpningen er dekket med plastremser slik at det ikke trekker.
gummimatte i stedet. Og hestene bruker den jo, håpet var bare at de skulle bruke hjørnet som enda har torv til å gjøre fra seg på og matta til å ligge på. Men de MÅ liksom enda både bærsje og tisse på matta.... Men for det meste gjør de nå fra seg utendørs og det er egentlig best. Hestene elsker i alle fall leskuret sitt. Jeg synes det er perfekt. Det er stort nok til at alle tre kan sove der, det har to store åpninger slik at ingen føler seg fanget og den ene åpningen er dekket med plastremser slik at det ikke trekker. Vannet er frostfritt selv i -25 grader om vinteren -og det var vi veldig spente på om det skulle klare. Den viktigste tingen med leskuret er trolig at det er bygget på en høyde. Dette er viktig både av hensyn til snømengder o
m vinteren, trafikk og hva hestene foretrekker. Leskuret ligger like ved gårdstunet der all aktivitet foregår og er nært fôringsplassen slik at vannet er lett tilgjengelig. Egentlig skulle kanskje hestene vært stimulert til å bevege seg enda mer ved å plassere fôr og vann langt fra hverandre, men men.... man kan ikke få alt. Det viktigste for meg er at leskuret er plassert slik at hestene faktisk bruker det og det måtte være der det står nå av alle grunnene jeg har nevnt ovenfor. Hestene liker å følge med og se hva som skjer, det får de muligheten til nå.
m vinteren, trafikk og hva hestene foretrekker. Leskuret ligger like ved gårdstunet der all aktivitet foregår og er nært fôringsplassen slik at vannet er lett tilgjengelig. Egentlig skulle kanskje hestene vært stimulert til å bevege seg enda mer ved å plassere fôr og vann langt fra hverandre, men men.... man kan ikke få alt. Det viktigste for meg er at leskuret er plassert slik at hestene faktisk bruker det og det måtte være der det står nå av alle grunnene jeg har nevnt ovenfor. Hestene liker å følge med og se hva som skjer, det får de muligheten til nå. Emily ser for øvrig ikke så verst ut nå. Vi har vært heldigere med høyet denne vinteren så hun holder seg. Måtte bare gi litt mer kraftfôr nå som jeg gikk over fra Champion til Norgesfôr... (finanskrisa merkes, og da synes jeg det er dumt å betale godt over 200 kr for 25 kg med Champion når jeg kan får 40 kg med Standard billigere). Hun trenger antagelig litt ekstra protein nå som hun røyter så voldsomt. Det innebærer et aldri så lite behov når det skal lages ny pels under...
Håpet mitt er også at det skal være litt protein til overs for å lage nye muskler også. Vi får se hva det blir til. I dag tror jeg det blir lange tøyler på banen. Det er god trening for bakparten enn så lenge - mens vi venter på at klatrerunden skal tine fram og bli farbar igjen. Akkurat nå er det skare og det blir litt glatt for en barfothest :o)
Håpet mitt er også at det skal være litt protein til overs for å lage nye muskler også. Vi får se hva det blir til. I dag tror jeg det blir lange tøyler på banen. Det er god trening for bakparten enn så lenge - mens vi venter på at klatrerunden skal tine fram og bli farbar igjen. Akkurat nå er det skare og det blir litt glatt for en barfothest :o)lørdag 28. mars 2009
Siste nytt i saken om bruk av strømhalsbånd
Jeg kunne ikke dy meg. Jeg måtte kontakte Mattilsynet og spørre dem hvordan de ville håndtert en slik sak. Jeg skrev også at dette MÅTTE være i strid med gjeldene dyrevernlov! Og jeg fikk fullt medhold. Etter nesten to uker i behandling fikk jeg svar fra indre Østfold og Follo regionkontor. Saksbehandleren var helt enig: dette var uten tvil alvorlig. Hadde jeg gitt han et navn på stall eller stalleier hadde de tatt affære.... Men det kunne jeg jo ikke... for jeg hadde ikke SETT det med mine egne øyne heller! Dette er jo bare basert på annenhåndsinformasjon.
(Bildet har for øvrig ikke noe med saken å gjøre. Det er tatt ut fra kontorvinduet mitt på Ås)
Jeg satser på at slikt ikke forekommer igjen - noen sinne! Jeg må være så uheldig å få høre nyss om slikt tull èn eneste gang til og jeg skal være den første til å tipse Mattilsynet på nytt. Nå vet de i alle fall at enkelte hesteeiere er gale nok til å finne på slik idioti!
onsdag 18. mars 2009
Gruppehold av hest?
(Dette er en artikkel som jeg fikk publisert i bladet Hesteliv i 2007).
Hestene på vei tilbake til flokken
Av stipendiat Grete H. Meisfjord Jørgensen, Institutt for Husdyr og Akvakulturvitenskap, Universitetet for Miljø og Biovitenskap, Ås.
Av stipendiat Grete H. Meisfjord Jørgensen, Institutt for Husdyr og Akvakulturvitenskap, Universitetet for Miljø og Biovitenskap, Ås.
Hvordan skal man best introdusere hesten for et nytt miljø med fremmede hester enten det gjelder kortere eller lengre perioder? Sett gjennom øynene til en etolog vil dette være et komplekst spørsmål å svare på.
Hesten har de senere år gått fra å være traktor på gården til kjæledyr, turkamerat og idrettsutøver. Vår beste venn går nå under kategorien sports- og familiedyr i stedet for trekkraft og uunnværlig framkomstmiddel. Bruken av hesten har med andre ord endret seg, vi reiser rundt på kurs og treningssamlinger, tar med oss hesten på feire, bytter stall eller kjører fram og tilbake på stevner og løp annenhver helg, hele året. Dessverre har det vist seg at det her lett oppstår problemer av ulik karakter.
Opprinnelse og adferd
For å forstå hesten slik den er i dag, har forskere gått tilbake millioner av år for å studere hestens forfedre og deres levesett. Arkeologiske funn antyder hovedsakelig to ting som karakteriserer dens adferd og reaksjonsmønster: hesten er et steppelevende byttedyr, og den er en gresseter. Av tidsaksen i hestens utviklingshistorie kan vi videre anslå at hesten har vært et byttedyr i 60 millioner år og en gresseter i 20 millioner år. Dette innebærer i praksis blant annet at hesten må spise relativt lite og ofte, og at den flykter fort når den blir skremt. Den gjennomsnittlige hesteeier vet dette og tar hensyn til det i daglige rutiner. Men, visste du at det bare er 6000 år siden hesten ble domestisert? (Med domestisert menes her at hesten utviklet mindre frykt for mennesket og gikk over fra et liv i vill tilstand, til et liv under menneskets kontroll). Når hesten da gjennom millioner av år har utviklet sosiale strategier for ikke å bli spist, de har levd i flokk og samarbeidet for å finne mat, vann og mineraler, og oppdratt unghester og føll til å forstå og respektere sosial rangorden – hvorfor er det så mange som tror at tamhesten vår ikke har behov for sosial kontakt lenger? Tror vi virkelig at en relativt kort periode med menneskelig innflytelse har gjort at hesten har ”glemt” grunnleggende adferdsbehov? Studier utført på viltlevende flokker av tamhester [1],[2],[3] bekrefter mitt poeng: også domestiserte hester søker sammen og lever i flokk når de får muligheten!
Teori og tidligere forskning
Det er gjort flere forsøk som avdekker store forskjeller mellom hester oppvokst i flokk og hester oppvokst i isolasjon. Hester som levde i sosiale grupper beveget seg mer og var enklere å trene enn hester som levde enkeltvis [4],[5]. Videre viste et dansk forsøk at unghester som vokste opp enkeltvis bet treneren oftere og klarte færre utdanningstrinn enn hester som vokste opp sammen med andre[6]. I 2002 ble det gjennomført et annet forsøk med avvenning av unghester enten isolert på boks eller i sosial gruppe. Her oppdaget forskerne at hestene som ble holdt på boks brukte mye mer av tiden på uønskede adferder som slikking eller tygging på stallinventaret, sparking i veggen, graving med forbeina eller bukking og steiling, sammenlignet med jevngamle hester som ble avvent i gruppe [7]. Isolerte unghester viser altså oppdemt motivasjon for bevegelse, beiting og kontakt med andre hester. Dette kan igjen være med å forklare hvorfor noen hester utvikler ”stalluvaner” og stereotypier som luftsluking, krybbebiting eller veving under individuell oppstalling. Slike stereotypier har faktisk aldri vært observert i viltlevende hesteflokker [8].
Sosialt hestespråk og skader
Når vi vet dette, hvorfor er det da fortsatt mange som holder hesten sin mer eller mindre isolert fra sosial kontakt med andre hester? Argumentene er mange, de fleste frykter at hesten skal bli skadet eller ikke få i seg nok mat i en flokksituasjon. Men er dette reelle problemer eller holder vi bare hestene våre enkeltvis fordi dette har blitt den ”tradisjonelle måten” å gjøre det på i det moderne hesteholdet? Observasjoner av en mer eller mindre viltlevende flokk av ponnier i USA avslørte svært få skader eller sår på dyrene [9], og de fleste av disse var små hårløse flekker eller skrubbsår. Det er imidlertid viktig å være klar over at unghester som har vokst opp isolert ser ut til å vise mer aggressiv adferd enn unghester som har vokst opp sammen [5]. Er det dermed slik at hester må lære sosiale spilleregler og ”hestespråk” via prøving og feiling før de kan fungere optimalt i en sosial gruppe? Hesten har utvilsomt en nedarvet evne til kommunikasjon, siden dette er en så viktig del av det naturlig utviklede sosiale leveviset. Likevel kan det tenkes at et liv i isolasjon medfører frustrasjon, adferdsforstyrrelser og oppdemt motivasjon for adferder som hesten er forhindret fra å utføre (beiteadferd, sosial kroppspleie, lek osv.). Dette kan hos enkelte individer igjen medføre overdrevet aggresjon, jaging eller feiltolkninger av signaler når de en dag skal gå sammen med andre.
Hesten har de senere år gått fra å være traktor på gården til kjæledyr, turkamerat og idrettsutøver. Vår beste venn går nå under kategorien sports- og familiedyr i stedet for trekkraft og uunnværlig framkomstmiddel. Bruken av hesten har med andre ord endret seg, vi reiser rundt på kurs og treningssamlinger, tar med oss hesten på feire, bytter stall eller kjører fram og tilbake på stevner og løp annenhver helg, hele året. Dessverre har det vist seg at det her lett oppstår problemer av ulik karakter.
Opprinnelse og adferd
For å forstå hesten slik den er i dag, har forskere gått tilbake millioner av år for å studere hestens forfedre og deres levesett. Arkeologiske funn antyder hovedsakelig to ting som karakteriserer dens adferd og reaksjonsmønster: hesten er et steppelevende byttedyr, og den er en gresseter. Av tidsaksen i hestens utviklingshistorie kan vi videre anslå at hesten har vært et byttedyr i 60 millioner år og en gresseter i 20 millioner år. Dette innebærer i praksis blant annet at hesten må spise relativt lite og ofte, og at den flykter fort når den blir skremt. Den gjennomsnittlige hesteeier vet dette og tar hensyn til det i daglige rutiner. Men, visste du at det bare er 6000 år siden hesten ble domestisert? (Med domestisert menes her at hesten utviklet mindre frykt for mennesket og gikk over fra et liv i vill tilstand, til et liv under menneskets kontroll). Når hesten da gjennom millioner av år har utviklet sosiale strategier for ikke å bli spist, de har levd i flokk og samarbeidet for å finne mat, vann og mineraler, og oppdratt unghester og føll til å forstå og respektere sosial rangorden – hvorfor er det så mange som tror at tamhesten vår ikke har behov for sosial kontakt lenger? Tror vi virkelig at en relativt kort periode med menneskelig innflytelse har gjort at hesten har ”glemt” grunnleggende adferdsbehov? Studier utført på viltlevende flokker av tamhester [1],[2],[3] bekrefter mitt poeng: også domestiserte hester søker sammen og lever i flokk når de får muligheten!
Teori og tidligere forskning
Det er gjort flere forsøk som avdekker store forskjeller mellom hester oppvokst i flokk og hester oppvokst i isolasjon. Hester som levde i sosiale grupper beveget seg mer og var enklere å trene enn hester som levde enkeltvis [4],[5]. Videre viste et dansk forsøk at unghester som vokste opp enkeltvis bet treneren oftere og klarte færre utdanningstrinn enn hester som vokste opp sammen med andre[6]. I 2002 ble det gjennomført et annet forsøk med avvenning av unghester enten isolert på boks eller i sosial gruppe. Her oppdaget forskerne at hestene som ble holdt på boks brukte mye mer av tiden på uønskede adferder som slikking eller tygging på stallinventaret, sparking i veggen, graving med forbeina eller bukking og steiling, sammenlignet med jevngamle hester som ble avvent i gruppe [7]. Isolerte unghester viser altså oppdemt motivasjon for bevegelse, beiting og kontakt med andre hester. Dette kan igjen være med å forklare hvorfor noen hester utvikler ”stalluvaner” og stereotypier som luftsluking, krybbebiting eller veving under individuell oppstalling. Slike stereotypier har faktisk aldri vært observert i viltlevende hesteflokker [8].
Sosialt hestespråk og skader
Når vi vet dette, hvorfor er det da fortsatt mange som holder hesten sin mer eller mindre isolert fra sosial kontakt med andre hester? Argumentene er mange, de fleste frykter at hesten skal bli skadet eller ikke få i seg nok mat i en flokksituasjon. Men er dette reelle problemer eller holder vi bare hestene våre enkeltvis fordi dette har blitt den ”tradisjonelle måten” å gjøre det på i det moderne hesteholdet? Observasjoner av en mer eller mindre viltlevende flokk av ponnier i USA avslørte svært få skader eller sår på dyrene [9], og de fleste av disse var små hårløse flekker eller skrubbsår. Det er imidlertid viktig å være klar over at unghester som har vokst opp isolert ser ut til å vise mer aggressiv adferd enn unghester som har vokst opp sammen [5]. Er det dermed slik at hester må lære sosiale spilleregler og ”hestespråk” via prøving og feiling før de kan fungere optimalt i en sosial gruppe? Hesten har utvilsomt en nedarvet evne til kommunikasjon, siden dette er en så viktig del av det naturlig utviklede sosiale leveviset. Likevel kan det tenkes at et liv i isolasjon medfører frustrasjon, adferdsforstyrrelser og oppdemt motivasjon for adferder som hesten er forhindret fra å utføre (beiteadferd, sosial kroppspleie, lek osv.). Dette kan hos enkelte individer igjen medføre overdrevet aggresjon, jaging eller feiltolkninger av signaler når de en dag skal gå sammen med andre.
Enkle eller sosiale luftegårder?
I forbindelse med min mastergrad ved UMB [10],[11] studerte jeg sommeren 2004 voksne brukshester som stod enkeltvis i individuelle luftegårder (10 x 30 m) eller sammen i en stor innhegning (300 m2 per hest). Hestene ble observert direkte i 2 timer, 2 påfølgende dager og deres adferd ble registrert hvert andre minutt. De samme hestene ble observert både i individuelle luftegårder og i en felles luftegård (med like mye areal per hest), og dette gav grunnlag for å sammenligne adferder og aktivitet mellom de to luftegårdstypene (se Tabell 1).
Tabell 1. Resultater fra direkte observasjoner av 9 hester enten i sosial gruppe eller i individuelle luftegårder. Tall i uthevet skrift symboliserer signifikante forskjeller i adferd mellom de to behandlingene (P<0,001).>
I forbindelse med min mastergrad ved UMB [10],[11] studerte jeg sommeren 2004 voksne brukshester som stod enkeltvis i individuelle luftegårder (10 x 30 m) eller sammen i en stor innhegning (300 m2 per hest). Hestene ble observert direkte i 2 timer, 2 påfølgende dager og deres adferd ble registrert hvert andre minutt. De samme hestene ble observert både i individuelle luftegårder og i en felles luftegård (med like mye areal per hest), og dette gav grunnlag for å sammenligne adferder og aktivitet mellom de to luftegårdstypene (se Tabell 1).
Tabell 1. Resultater fra direkte observasjoner av 9 hester enten i sosial gruppe eller i individuelle luftegårder. Tall i uthevet skrift symboliserer signifikante forskjeller i adferd mellom de to behandlingene (P<0,001).>
Nordisk forskningsprosjekt
I Norge har det de siste årene vært økende interesse for utegang eller løsdrift i grupper, derfor ble det i den nye forskriften om velferd for hest [14] spesifisert krav også til disse driftsformene. Forslag om krav til sosial kontakt for hester ble diskutert under siste gjennomgang av regelverk i Sverige og Danmark, men dette skapte sterke reaksjoner hos mange hesteeiere som bare hadde én hest, og kravet ble derfor ikke vedtatt. Eiere av verdifulle sportshester og hingster anser det kanskje som for risikabelt å la slike hester stå sammen med andre, av frykt for nedsatt bruksverdi. Men finnes det oppstallingsmetoder som kan påvirke hvordan hesten opptrer når den møter andre, fremmede hester? Kan for eksempel erfaring med forskjellige gruppesammensetninger med hensyn på kjønn eller alder gjøre hester mer fleksible og trygge i nye situasjoner? Fins det en måte å vurdere om en hest vil reagere aggressivt eller passivt i en flokk før den slippes sammen med andre? Dette og mye mer skal undersøkes i et 4-årig, nordisk forskningsprosjekt (NKJ) med navn ”Gruppehold av hest under nordiske forhold – strategier for å bedre hestens velferd og menneskets sikkerhet”. I samarbeid med forskere fra Danmark, Sverige, Finland og Island skal forskere fra UMB og Veterinærinstituttet bidra med konkrete forsøk i flere staller i Norge (vil du lese mer om prosjektet kan du gå inn på http://www.group-housing-horses.net/ ).
Konklusjon
Hvordan skal man så håndtere introduksjon av en fremmed hest inn i en etablert gruppe med andre hester? Det finnes sikkert like mange svar på dette som det finnes hesteeiere. Forskningen jobber i skrivende stund for å finne praktiske løsninger. Kanskje vil et større fokus på tidlig erfaring med sosial omgang gjøre at morgendagens brukshester vil være mer fleksible og enklere å introdusere i grupper, uten fare for skader? Et påbud om at hester skal holdes slik at de har sosial kontakt med andre hester vil trolig komme med tid og stunder, slik løsdrift har blitt påbudt for storfe, gris og flere andre produksjonsdyr.
I Norge har det de siste årene vært økende interesse for utegang eller løsdrift i grupper, derfor ble det i den nye forskriften om velferd for hest [14] spesifisert krav også til disse driftsformene. Forslag om krav til sosial kontakt for hester ble diskutert under siste gjennomgang av regelverk i Sverige og Danmark, men dette skapte sterke reaksjoner hos mange hesteeiere som bare hadde én hest, og kravet ble derfor ikke vedtatt. Eiere av verdifulle sportshester og hingster anser det kanskje som for risikabelt å la slike hester stå sammen med andre, av frykt for nedsatt bruksverdi. Men finnes det oppstallingsmetoder som kan påvirke hvordan hesten opptrer når den møter andre, fremmede hester? Kan for eksempel erfaring med forskjellige gruppesammensetninger med hensyn på kjønn eller alder gjøre hester mer fleksible og trygge i nye situasjoner? Fins det en måte å vurdere om en hest vil reagere aggressivt eller passivt i en flokk før den slippes sammen med andre? Dette og mye mer skal undersøkes i et 4-årig, nordisk forskningsprosjekt (NKJ) med navn ”Gruppehold av hest under nordiske forhold – strategier for å bedre hestens velferd og menneskets sikkerhet”. I samarbeid med forskere fra Danmark, Sverige, Finland og Island skal forskere fra UMB og Veterinærinstituttet bidra med konkrete forsøk i flere staller i Norge (vil du lese mer om prosjektet kan du gå inn på http://www.group-housing-horses.net/ ).
Konklusjon
Hvordan skal man så håndtere introduksjon av en fremmed hest inn i en etablert gruppe med andre hester? Det finnes sikkert like mange svar på dette som det finnes hesteeiere. Forskningen jobber i skrivende stund for å finne praktiske løsninger. Kanskje vil et større fokus på tidlig erfaring med sosial omgang gjøre at morgendagens brukshester vil være mer fleksible og enklere å introdusere i grupper, uten fare for skader? Et påbud om at hester skal holdes slik at de har sosial kontakt med andre hester vil trolig komme med tid og stunder, slik løsdrift har blitt påbudt for storfe, gris og flere andre produksjonsdyr.
Referanseliste
[1] Miller, R. (1983). Seasonal Movements and Home Ranges of Feral Horse Bands in Wyoming Red Desert. Journal of Range Management 36, 199-201.
[2] Tyler, S. J. (1972). The behaviour and social organization of the New Forest ponies. Animal Behaviour Monographs 5, 83-197.
[3] Lamoot, I. & Hoffmann, M. (2004). Do season and habitat influence the behaviour of Haflinger mares in a coastal dune area? Belgian Journal of Zoology 134, 97-103.
[4] Rivera, E., Benjamin, S., Nielsen, B., Shelle, J., & Zanella, A. J. (2002). Behavioral and physiological responses of horses to initial training: the comparison between pastured versus stalled horses. Applied Animal Behaviour Science 78, 235-252.
[5] Christensen, J. W., Ladewig, J., Søndergaard, E., & Malmkvist, J. (2002). Effects of individual versus group stabling on social behaviour in domestic stallions. Applied Animal Behaviour Science 75, 233-248.
[6] Søndergaard, E. & Ladewig, J. (2004). Group housing exerts a positive effect on the behaviour of young horses during training. Applied Animal Behaviour Science 87, 105-118.
[7] Heleski, C. R., Shelle, A. C., Nielsen, B. D., & Zanella, A. J. (2002). Influence of housing on weanling horse behavior and subsequent welfare. Applied Animal Behaviour Science 78, 291-302.
[8] Luescher, U. A., McKeown, D. B., & Halip, J. (1991). Reviewing the causes of obsessive-compulsive disorders in horses. Veterinary Medicine 86, 527-530.
[9] Grogan, E. H. & McDonnell, S. M. (2005). Injuries and blemishes in a semi-feral herd of ponies. Journal of Equine Veterinary Science 25, 26-30.
[10] Meisfjord, G. (2005). Effekt av luftegårdsstørrelse og mosjon på hestens aktivitet. Masteroppgave ved Institutt for Hudsyr- og Akvakulturvitenskap, Universitetet for Miljø- og Biovitenskap.
[11] Jorgensen, G. H. M. & Boe, K. E., 2007. A note on the effect of daily exercise and paddock size on the behaviour of domestic horses (Equus caballus). Applied Animal Behaviour Science 107, pp. 166-173.
[12] Søndergaard, E., Clausen, E., Christensen, J.W. og Schougaard, H., 2002. Opstaldning og hold af heste, Danske anbefalinger. DJF rapport nr. 39, Husdyrbrug. Utgitt av Ministeriet for fødevarer, landbrug og fiskeri, Danmarks Jordbrugsforskning. 105 sider.
[13] Retningslinjer til forskrift om velferd for hest, 2006. Mattilsynets hjemmesider: http://www.mattilsynet.no/regelverk/forskrifter/forskrift_om_velferd_for_hest_22996
[14] Landbruks og Matdepartementet (2005). FOR-2005-06-02-505 Forskrift om velferd for hest.
[1] Miller, R. (1983). Seasonal Movements and Home Ranges of Feral Horse Bands in Wyoming Red Desert. Journal of Range Management 36, 199-201.
[2] Tyler, S. J. (1972). The behaviour and social organization of the New Forest ponies. Animal Behaviour Monographs 5, 83-197.
[3] Lamoot, I. & Hoffmann, M. (2004). Do season and habitat influence the behaviour of Haflinger mares in a coastal dune area? Belgian Journal of Zoology 134, 97-103.
[4] Rivera, E., Benjamin, S., Nielsen, B., Shelle, J., & Zanella, A. J. (2002). Behavioral and physiological responses of horses to initial training: the comparison between pastured versus stalled horses. Applied Animal Behaviour Science 78, 235-252.
[5] Christensen, J. W., Ladewig, J., Søndergaard, E., & Malmkvist, J. (2002). Effects of individual versus group stabling on social behaviour in domestic stallions. Applied Animal Behaviour Science 75, 233-248.
[6] Søndergaard, E. & Ladewig, J. (2004). Group housing exerts a positive effect on the behaviour of young horses during training. Applied Animal Behaviour Science 87, 105-118.
[7] Heleski, C. R., Shelle, A. C., Nielsen, B. D., & Zanella, A. J. (2002). Influence of housing on weanling horse behavior and subsequent welfare. Applied Animal Behaviour Science 78, 291-302.
[8] Luescher, U. A., McKeown, D. B., & Halip, J. (1991). Reviewing the causes of obsessive-compulsive disorders in horses. Veterinary Medicine 86, 527-530.
[9] Grogan, E. H. & McDonnell, S. M. (2005). Injuries and blemishes in a semi-feral herd of ponies. Journal of Equine Veterinary Science 25, 26-30.
[10] Meisfjord, G. (2005). Effekt av luftegårdsstørrelse og mosjon på hestens aktivitet. Masteroppgave ved Institutt for Hudsyr- og Akvakulturvitenskap, Universitetet for Miljø- og Biovitenskap.
[11] Jorgensen, G. H. M. & Boe, K. E., 2007. A note on the effect of daily exercise and paddock size on the behaviour of domestic horses (Equus caballus). Applied Animal Behaviour Science 107, pp. 166-173.
[12] Søndergaard, E., Clausen, E., Christensen, J.W. og Schougaard, H., 2002. Opstaldning og hold af heste, Danske anbefalinger. DJF rapport nr. 39, Husdyrbrug. Utgitt av Ministeriet for fødevarer, landbrug og fiskeri, Danmarks Jordbrugsforskning. 105 sider.
[13] Retningslinjer til forskrift om velferd for hest, 2006. Mattilsynets hjemmesider: http://www.mattilsynet.no/regelverk/forskrifter/forskrift_om_velferd_for_hest_22996
[14] Landbruks og Matdepartementet (2005). FOR-2005-06-02-505 Forskrift om velferd for hest.
søndag 15. mars 2009
Bruk av dressurhalsbånd til hund for å dressere hest?
Det har de siste ukene vært en del snakk om bruk av strømhalsbånd til hest. Første gang jeg fikk forespørsel om dette, kunne jeg nesten ikke tro at det fantes mennesker som var så bortreiste at de virkelig ville ta i bruk slike metoder...... men joda.... Jeg har nå fått høre det fra flere kilder - en stall her i mitt nærmiljø har gått til innkjøp av elektrisk halsbånd til hund for trene hestene sine til å holde seg innenfor gjerdene. Grunnen var at det ikke var strøm i gjerdene lenger på grunn av all snøen...
Så kommer altså fortvilte hesteeiere fra denne stallen og spør meg om det ikke finnes lover og regler som forbyr slikt? Jeg gransket gjeldende dyrevernlov opp og ned i mente.... og der står det ikke spesifisert for hest men for hund. Det er FORBUDT å bruke slike dressurmetoder til hund annet enn i helt spesielle tilfeller for å trene hunder til å ikke angripe bufe og vilt. Og da skal altså KUN kvalifiserte personer utføre denne treningen. Feil taiming av støtet og dyret blir livredd for helt andre ting enn det man hadde tenkt å trene det mot. Det er derfor opprettet en egen forskrift for bruk av elektrisk halsbånd til trening av hund. Som hovedregel er det altså ikke tillatt..... Man skulle vel derfor også tro at dette var tilfelle for andre dyreslag også? Så spør du deg kanskje - hvor i helvete har personen fått tak i et slikt halsbånd da? Det burde jo ikke være lov å selge slike torturmidler heller! Nei, men du får tak i det meste på internett... Det tok meg ikke mange sekundene å finne bildet over...
Jeg kjenner jeg blir sint bare av å sitte her og skrive om det... Bruk av strøm skal under INGEN omstendigheter brukes under trening av dyr, uansett art - og uansett grunn! Som hesteeier har du også ansvar for at hesten din ikke blir utsatt for slikt - du SKAL ikke la deg presse til å gjøre slike ting selv om stalleieren din truer med at hesten din må stå inne i boks hvis du ikke gjør det! Her er min klare beskjed: stalleier: ta for faen på deg støvlene og gå ut og måkk snø under gjerdet slik at det blir strøm. Hvis ikke det funker så bytter du strømtråd og oppgraderer strømapparatet ditt. Har du hørt om jordingstråd? Hva er det egentlig oppstallørene dine betaler for egentlig? Dette kan du ikke seriøst mene at skal være hver enkelts ansvar? Og når det ikke fungere så skal du liksom gå til slike ekstreme tiltak, ikke minst tvinge folk til å gjøre dette mot sine hester? Det som opprører meg nesten mest at eierne viser seg å ha så lite ryggrad at de ikke tør å nekte... Til hesteeierne: ta med deg hesten og finn deg en annen stall! Slikt skal ikke forekomme og du bør ikke støtte opp om slik adferd med å betale slike mennesker stalleie og la deg bli assosiert med et slikt sted!
Tilhengere av dette har argumentert med at å bruke strøm i et slikt halsbånd var akkurat det samme som når hesten får støt direkte fra strømgjerdet.... DET er jeg IKKE enig i! Da har hesten selv kontrollen og støtet kommer direkte der heesten er i KONTAKT med gjerdet.... ikke rundt halsen enn hvor enn dette halsbåndet er festet.... Du risikerer å gjøre hesten livredd andre hester, maten sin, eller en tilfeldig lyd som oppstod like før du trykket på knappen. Så argumenteres det videre med at det er farlig for både folk og dyr at de kommer seg ut av gjerdene og drar vidt omkring... joda - det er farlig det - men det finnes rikelig ANDRE måter å få hestene til å holde seg inni gjerdet enn å bruke tortur! Latskapen lenge leve? Jeg blir så provosert at jeg tror jeg spyr!
Så kommer altså fortvilte hesteeiere fra denne stallen og spør meg om det ikke finnes lover og regler som forbyr slikt? Jeg gransket gjeldende dyrevernlov opp og ned i mente.... og der står det ikke spesifisert for hest men for hund. Det er FORBUDT å bruke slike dressurmetoder til hund annet enn i helt spesielle tilfeller for å trene hunder til å ikke angripe bufe og vilt. Og da skal altså KUN kvalifiserte personer utføre denne treningen. Feil taiming av støtet og dyret blir livredd for helt andre ting enn det man hadde tenkt å trene det mot. Det er derfor opprettet en egen forskrift for bruk av elektrisk halsbånd til trening av hund. Som hovedregel er det altså ikke tillatt..... Man skulle vel derfor også tro at dette var tilfelle for andre dyreslag også? Så spør du deg kanskje - hvor i helvete har personen fått tak i et slikt halsbånd da? Det burde jo ikke være lov å selge slike torturmidler heller! Nei, men du får tak i det meste på internett... Det tok meg ikke mange sekundene å finne bildet over...
Jeg kjenner jeg blir sint bare av å sitte her og skrive om det... Bruk av strøm skal under INGEN omstendigheter brukes under trening av dyr, uansett art - og uansett grunn! Som hesteeier har du også ansvar for at hesten din ikke blir utsatt for slikt - du SKAL ikke la deg presse til å gjøre slike ting selv om stalleieren din truer med at hesten din må stå inne i boks hvis du ikke gjør det! Her er min klare beskjed: stalleier: ta for faen på deg støvlene og gå ut og måkk snø under gjerdet slik at det blir strøm. Hvis ikke det funker så bytter du strømtråd og oppgraderer strømapparatet ditt. Har du hørt om jordingstråd? Hva er det egentlig oppstallørene dine betaler for egentlig? Dette kan du ikke seriøst mene at skal være hver enkelts ansvar? Og når det ikke fungere så skal du liksom gå til slike ekstreme tiltak, ikke minst tvinge folk til å gjøre dette mot sine hester? Det som opprører meg nesten mest at eierne viser seg å ha så lite ryggrad at de ikke tør å nekte... Til hesteeierne: ta med deg hesten og finn deg en annen stall! Slikt skal ikke forekomme og du bør ikke støtte opp om slik adferd med å betale slike mennesker stalleie og la deg bli assosiert med et slikt sted!
Tilhengere av dette har argumentert med at å bruke strøm i et slikt halsbånd var akkurat det samme som når hesten får støt direkte fra strømgjerdet.... DET er jeg IKKE enig i! Da har hesten selv kontrollen og støtet kommer direkte der heesten er i KONTAKT med gjerdet.... ikke rundt halsen enn hvor enn dette halsbåndet er festet.... Du risikerer å gjøre hesten livredd andre hester, maten sin, eller en tilfeldig lyd som oppstod like før du trykket på knappen. Så argumenteres det videre med at det er farlig for både folk og dyr at de kommer seg ut av gjerdene og drar vidt omkring... joda - det er farlig det - men det finnes rikelig ANDRE måter å få hestene til å holde seg inni gjerdet enn å bruke tortur! Latskapen lenge leve? Jeg blir så provosert at jeg tror jeg spyr!
Første intervalltrening i år....
Har akkurat kommet inn fra en fantastisk tur med hesten. Jeg bestemte meg for å ta en intervalltrening langs grusveien som endelig begynner å tine fram. Det var helt fantastisk! Emily var superflink! Vi ble svette både hun og meg, litt treg på tur ut men jobba bra. På tur hjem tok hun det helt perfekt. Vi galopperte i sakte galopp, trente på å fatte både høyre og venstre galopp, tempovekslinger og overganger.... Holdt bare tøylene i spenna med ei hånd - helt slakt.... Dritkult! Jeg tror jeg har verdens beste hest jeg.... hehe...
Kanskje ny hestepasser?
Jeg har fått et par henvendelser etter at jeg la ut annonse på hestemarked.no om ny hestepasser til Emily. Problemet er bare at de fleste tror de kan bruke hesten min som sin egen. Hvis de ikke får lov til å herje på med sprang og dressurtrening på banen hver gang - ja så er de liksom ikke interresert! Jeg må innrømme at jeg blir litt oppgitt. Det får da virkelig være grenser. Her får de muligheten til ri en flott, rolig og relativt flink hest helt gratis og så er det ikke bra nok. Neida, de skal trene denne hesten og bruke Emily som et middel for å trene seg selv til å bli bedre ryttere. Det kan de utmerket godt gjøre på tur spør du meg. I alle fall de første månedene til jeg får et inntrykk av personen og om hesten trives med henne.... Det finnes så mange varianter av treningsmetoder, høyt ansette instruktører som tror at mest mulig torturredskaper og utstyr løser alle problemer... Hvis elever av slike får kloa i Emily er det ikke godt å vite hva som foregår når jeg ikke er der og følger med.... Jeg har faktisk et ganske stort ansvar for min egen hest's ve og vel.... og når man involverer en ny person i hestens liv er det mitt ansvar som eier og sørge for at denne nye personen i alle fall behandler hesten med den respekt hesten fortjener.
Jeg har brukt standard hestepasser kontrakt mellom meg og tidligere hestepassere. Uansett hvor detaljert den kontrakten var, viste det seg imidlerid at det var utrolig vanskelig for dem å forholde seg til det som stod der. De brukte Emily som rideskolehest for venner og bekjente, gadd ikke å ri på kalde dager eller når det var glatt på veiene... og da de ikke lenger fikk lov til å sitte på banen og ri henne "på tøylen" hver bidige gang de besøkte hesten var det lite hjelp i dem over hodet. I treningsdagboka stod det nøye beskrevet hvor mange trillebårer møkk de hadde møkka (og det var IKKE få) til tross for at stalleiere kunne bekrefte at det ikke var en eneste hesteruke å oppdrive 10 min før hestepasserne mine ankom.... Da jeg reiste på konferanse gjennom jobben og ble borte i 10 dager hadde de vært i stallen hele 4 ganger! Det var ikke mye akkurat, jeg trodde vi hadde en avtale om at de skulle passe Emily mens jeg var borte.... men det hadde liksom ikke de fått med seg.... jaja.... nok om det. Nå er det nye tider.
Det jeg vil fram til er at dette med ny hestepasser er en komplisert sak. Ikke bare skal personen gjøre jobben tilfredsstillende som om det var jeg som gjorde det. Så skal hesten og personen gå over ens. Til sist - men ikke minst skal også stalleiere og hestepasser være på kanal. Når jeg er borte må hestepasser kunne forholde seg til fôringstider og parkeringsanvisninger. Og personen må kunne oppføre seg som folk - stalleier bor faktisk på gården med sin familie. Da tar det seg for eksempel ikke ut at hestepasseren står og damper sigaretter rett utenfor stallbygningen, hiver sneiper over alt eller vasker skoa sine i vasken inne slik at den går tett av møkk.... Hyling og kjefting på hunden eller mannen sin tar seg heller ikke spesielt godt ut. For å være helt ærlig så synes jeg vel jeg har vært mer enn tålmodig. Men jeg tror ikke jeg er like uheldig neste gang - nå som jeg vet hva jeg skal se etter....
Jeg har brukt standard hestepasser kontrakt mellom meg og tidligere hestepassere. Uansett hvor detaljert den kontrakten var, viste det seg imidlerid at det var utrolig vanskelig for dem å forholde seg til det som stod der. De brukte Emily som rideskolehest for venner og bekjente, gadd ikke å ri på kalde dager eller når det var glatt på veiene... og da de ikke lenger fikk lov til å sitte på banen og ri henne "på tøylen" hver bidige gang de besøkte hesten var det lite hjelp i dem over hodet. I treningsdagboka stod det nøye beskrevet hvor mange trillebårer møkk de hadde møkka (og det var IKKE få) til tross for at stalleiere kunne bekrefte at det ikke var en eneste hesteruke å oppdrive 10 min før hestepasserne mine ankom.... Da jeg reiste på konferanse gjennom jobben og ble borte i 10 dager hadde de vært i stallen hele 4 ganger! Det var ikke mye akkurat, jeg trodde vi hadde en avtale om at de skulle passe Emily mens jeg var borte.... men det hadde liksom ikke de fått med seg.... jaja.... nok om det. Nå er det nye tider.
Det jeg vil fram til er at dette med ny hestepasser er en komplisert sak. Ikke bare skal personen gjøre jobben tilfredsstillende som om det var jeg som gjorde det. Så skal hesten og personen gå over ens. Til sist - men ikke minst skal også stalleiere og hestepasser være på kanal. Når jeg er borte må hestepasser kunne forholde seg til fôringstider og parkeringsanvisninger. Og personen må kunne oppføre seg som folk - stalleier bor faktisk på gården med sin familie. Da tar det seg for eksempel ikke ut at hestepasseren står og damper sigaretter rett utenfor stallbygningen, hiver sneiper over alt eller vasker skoa sine i vasken inne slik at den går tett av møkk.... Hyling og kjefting på hunden eller mannen sin tar seg heller ikke spesielt godt ut. For å være helt ærlig så synes jeg vel jeg har vært mer enn tålmodig. Men jeg tror ikke jeg er like uheldig neste gang - nå som jeg vet hva jeg skal se etter....
søndag 1. mars 2009
Rasping av hover
I dag raspa jeg hovene til Emily. De var ikke så lange, men det trengtes for hun sliter mye mer på ytterkantene enn på innerkantene. Viktig å ha hovene balanserte ellers får ikke Emily fota seg skikkelig når vi rir. Det ble bra, men det er tungt å stå sånn - enda godt jeg har HoofJacken til å støtte hoven på.
Bildet øverst er VF etter rasping og bildet under er HF før rasping . Det vises ganske godt her at hun sliter mest i ytterkantene av hoven og at jeg har måtte raspe mest på innerkantene. I år har vi (bank i bordet) ikke vært plaget av separasjoner men jeg la på litt tjære i den ene strålen på bakhoven for der var det tegn til dødt vev som hadde kommet ut...
Vil du vite mer om barfothest eller kontakte en profesjonell barfottrimmer i ditt nærmiljø: gå inn på http://www.norgeshovtrimmerforening.no/
Abonner på:
Innlegg (Atom)