I dag er det akkurat en uke siden Nova kurset ved navn "Animal communication" startet opp på Langedrag. Vi var rundt 30 deltakere, de fleste av oss var PhD studenter fra de nordiske landene.
En av hovedattraksjonene var selvfølgelig ulvene som de hadde der. Det var to forskjellige innhegninger. En innhegning med 3 sosialiserte ulver som hadde vokst opp sammen med mennesker. I den andre innhegningen var det 10 "ville" ulver som fortsatt hadde beholdt skyheten til mennesker.
Vi fikk faktisk lov til å bli med inn til de "ville" ulvene. Det var veldig viktig at vi gikk i samlet flokk ned til en plass midt i innhegninge, der vi satte oss ned og ventet på at ulvene skulle komme nærmere.
I førsten holdt de god avstand og viste ikke den helt store nysgjerrigheten for oss. Vi fant en ulvebærsj som vi undersøkte mens vi ventet. Andrè fortalte at det var viktig å fôre disse ulvene med kjøtt som hadde pelsen på siden de spiser alt (også bein). Pelsen legger seg utenpå lorten og beskytter slik at beinrestene ikke lager sår på vei ut...
Etter hvert kom ulvene nærmere for å undersøke. De tre hvalpene fra i fjor var hele tiden fremst og kom ganske nært. For noen flotte dyr!
De hadde også et villsvin ved navn Vilde som elsket oppmerksomhet og syntes at det å bli klødd på ryggen var helt på sin plass.
Langedrag ligger høy med flott utsikt. Vi var i utgangspunktet redde for at det ville bli kaldt. Den første dagen var det mange og tyve minus men været slo om og de påfølgene dagene var det bare -12 og -7.... Vi var forberedt på -30...
De hadde også Yak fe som gikk på utegang, men etter sporene i snøen å bedømme beveget de seg ikke mer en høyst nødvendig i kulda.
En annen kuriositet var Moufflon sauen. Dette er den originale Europeiske villsauen og ligner i stor grad på den norske villsauen i størrelse og farger. Men det var interressant å merke seg at de ikke hadde særlig tykk ull. Det var mer som en pels å ta på med marghår og underhår...
Vi fikk lov til å gå inn til dyrene på tunet og klappe og klø på dem så mye som vi ville. Det var bare en regel: ikke ta dem på hornene! Jeg tror kanskje det kan være nøkkelen til at ingen av dem så ut til å ville stange oss heller.
Dyrene stilte seg opp og prøvde å sole seg etter beste evne. Her en Highland Cattle ku...
Mens oksen i flokken var en del større og hadde veldig mye lenger horn.
Vi fikk også være med inn og hilse på reinsdyra og polarreven.
En skulle kanskje tro at reinen bare eter reinlav på vinteren men høy var tydeligvis også brukbart.
Dette er rådyrkalven "Buddy" som ble reddet etter at mennesker hadde funnet han liggende alene i skogen. Moren hans hadde sikkert kommet tilbake bare menneskene hadde gått sin vei, men i stedet tok de kalven med seg hjem. Det var ikke så lurt, snart var det for seint å sette kalven tilbake ut i skogen igjen og den måtte ha melk for å overleve. Dermed fikk den en fostermor på Langedrag og ble svært sosialisert på mennesker.
"Buddy" bor sammen med elgen "Svea" som også ble fostret opp av mennesker etter å ha mistet moren sin som kalv.
Vi ble med inn i innhegningen og stod i ring med godbiter slik at Svea og Buddy kunne går rundt og forsyne seg hos alle.
Vi tok like gjerne med oss Svea tilbake til tunet da vi var ferdige med besøket hos elgene.
Mens vi stod der og pratet om hva vi hadde sett i løpet av dagen, ble en av hestene veldig interessert i den brune skapningen vi hadde med oss.
Monolisa som hesten het, strakk seg som best hun kunne over gjerdet og humret til elgen. Hun ville veldig gjerne hilse på den...
Svea derimot var bittelitt skeptisk til denne blonde skapningen...
Men med litt overtaling fra matmor fikk de hilst på hverandre.
De hadde også gaupe på Langedrag og det er svært fasinerende kattedyr. Her viser Tuva (som eier stedet) hvordan hun kommuniserer med gaupene slik at de forstår at de må vente til hun er klar til å gi dem maten.
De har ca 25 hester på vinterstid og rundt 40 hester om sommeren på stedet. Hestene brukes i rideskole og leirskoledrift og det var kun fjordinger der. Jeg var ute og rei en av dagene og fikk utdelt en sprek, 21 år gammel frøken ved navn Ronja. Morsomt det, men det fikk meg også til å savne Emily nesten enda mer.
Her er et bilde av Emily som jeg tok i jula.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar